| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven analyserer den midlertidige fastsatte læreplanen i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge, med sikte på å undersøke hvorvidt den representerer et styrket opplæringstilbud for sent ankomne elever i Norge. Læreplanen har ikke oppstått i et vakuum, men er et resultat av utviklingen av tidligere læreplaner for minoritetsspråklige elever, samt overordnede skolepolitiske ideologier som har blitt endret i takt med en voksende minoritetsspråklig elevgruppe. Masteroppgaven tar derfor et historisk tilbakeblikk til læreplanene i norsk som andrespråk fra M87, R94 og L97, før den fokuserer på Kunnskapsløftets (K06) læreplantilbud for minoritetsspråklige elever, som den midlertidige fastsatte læreplanen i norsk for elever med kort botid er en del av. Læreplananalysen av den midlertidige læreplanen i norsk tar utgangspunkt i John Goodlads teorier om læreplanforståelse med fokus på et brudd mellom læreplanens intensjonelle side og mottakerens oppfattede side. Med utgangspunkt i mine analyser, støttet opp av uttalelser fra utvalgte personer innen skole- og forskningsmiljøer, konkluderer jeg med at den midlertidige læreplanen i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge kunne vært en styrking av opplæringstilbudet for sent ankomne elever dersom læreplanen hadde blitt fastsatt slik den ble tilrådet fra Utdanningsdirektoratet. Læreplanen ble derimot bare fastsatt som en midlertidig læreplan uten bestemmelser for sluttvurdering, som bare skal gjelde for Vg1 i skoleåret 2013/2014. På bakgrunn av det konkluderer jeg med at læreplanen ikke kan ses som en styrking av tilbudet for sent ankomne elever, til det ligger det for store begrensninger i utformingen av den. Læreplanen fører i tillegg med seg så mye usikkerhet rundt bruken av den at mange videregående skoler velger å ikke bruke den, i påvente av nærmere avklaring. | nor |