| dc.description.abstract | Problemområde: I denne oppgaven problematiseres lærerens evne til å identifisere og tilrettelegge for evnerike elever i klasserommet. Evnerike elever ser ut til å være en lite omtalt elevgruppe i det norske utdanningssystemet og det er knyttet en rekke misforståelser til disse elevenes utvikling av evner og potensial for læring. Blant annet foreligger det en misforståelse om at evnerike elever vil klare seg på egen hånd og at de dermed ikke har behov for ekstra tilrettelegging i skolen (Skogen & Idsøe, 2011). Samtidig kan det se ut til at det er et samfunnssyn som tilsier at et fokus på denne elevgruppen kan anses som elitistisk tankegang, og at det å fokusere på denne elevgruppen innebærer et brudd med det inkluderende utdanningssystemet en har i Norge (Skogen & Idsøe, 2011). Selv om norsk skole preges av prinsipper som «en skole for alle» og «tilpasset opplæring» kan en kanskje stille spørsmål ved om lærerne har tilstrekkelig med kompetanse for undervisning av evnerike elever. For å møte evnerike elever med et godt læringsmiljø, må læreren ha kunnskap og kompetanse om denne elevgruppen, og de må anerkjenne at evnerike elever også vil ha behov for tilrettelagt undervisning. Knyttet til dette baserer denne oppgaven seg på følgende problemstilling og forskningsspørsmål: - Hvordan beskrives lærerens rolle og kompetanse i relasjon til undervisning av evnerike elever? - Hvilke personlige og profesjonelle kvaliteter anses som relevante hos læreren for at de skal kunne skape et godt læringsmiljø for evnerike elever? Metode: For å svare på problemstillingen og forskningsspørsmålet gjennomføres en litteraturstudie av aktuelle forskningsrapporter fra de siste 10 årene. Dette er forskning som omhandler lærerens rolle i undervisningssituasjonen med evnerike elever. Det er spesielt fokus på forskning om lærernes personlige og profesjonelle kvaliteter da forskning viser at dette er sentrale aspekter for undervisning av evnerike elever. Da det er gjort lite forskning på dette i Norge er litteraturstudiet basert på forskning gjort i Europa og USA, blant annet fordi dette er land som har kommet lenger på dette fagfeltet, og med en antagelse om at funn herfra kanskje kan overføres til norsk kultur og utdanningssystem. Hovedfunn: Generelt kan det sies at hovedfunnet i denne oppgaven er at undervisning av evnerike elever er komplekst, og at dette stiller høye og mange krav til lærerens kunnskap og kompetanse. I tillegg til at teorien viser hvordan lærere generelt har moderate eller positive holdninger til evnerike elever, viser forskning også at lærerne er preget av tradisjonelle forestillinger om evnerike elever som «gode i alt» eller uten observerbare mangler (Baudson & Preckel, 2013). Dette påvirker hvordan læreren møter evnerike elever i praksis og funn fra litteraturstudiet kan sammenfattes i at selv om læreren til en viss grad anerkjenner evnerike elevers behov i klasserommet, mangler de kunnskap og ressurser til å overføre denne kunnskapen til undervisningssituasjonen. Et annet sentralt funn er knyttet til lærerrollen og de områder læreren har ansvar for i klasserommet. Når vi i Norge har en inkluderingspolitikk og en tanke om «en skole for alle», vil det være naturlig å undervise evnerike elever i det inkluderende klasserommet, det vil si ikke å skille dem ut i egne klasser eller grupperinger. Dette vil kreve en ekstra innsats for læreren og et eksempel viser hvordan læreren raskt kan bli overarbeidet i arbeidet med å møte 20-30 elever med ulike forutsetninger for læring (Callard-Szulgit, 2005). Det er dermed flere utfordringer knyttet til en større prioritering av evnerike elever i skolen, samtidig som dette er en viktig prioritering for å sikre deres læringsmuligheter. Tre kategorier ble benyttet for å beskrive hovedfunnene fra litteraturstudien: 1) lærernes personlige kvaliteter, 2) lærerens profesjonelle kvaliteter og 3) effekt av erfaring og kunnskap om undervisning av evnerike. Når det gjelder kategori 1 var et sentralt aspekt lærerens evne til å bygge gode relasjoner til evnerike elever. En god kommunikasjon mellom lærer og elev så ut til å kunne støtte eleven i deres sosiale og emosjonelle utvikling, en åpenhet om vanskelige temaer og en evne til å bedre forstå hvordan andre elever lærer på en annen måte (Kesner, 2005). I tillegg så lærerens oppfattelse av den gode relasjonen ut til å ha innvirkning på hvordan læreren møtte evnerike elever i klasserommet (Kesner, 2005). Videre ble det i kategori 1 omtalt flere karakteristika for læreren som trekkes frem som sentrale i tilknytning til undervisning og forståelse for evnerike elever. Særlig trekkes det frem at læreren bør være forståelsesfull og ha en fleksibel tankegang for å kunne forstå og tilrettelegge for det store mangfoldet av evner og mulige vansker som preger evnerike elever (Clark, 2013; Whitlock & DeCette, 1989). I tillegg ser det ut til å være sentralt at læreren har en personlig interesse for eleven, og et engasjement for deres utvikling av potensial (Gentry et al., 2011). For å kunne undervise evnerike elever på en hensiktsmessig måte er det flere krav til lærerens kompetanse. I kategori 2 indikeres det at det allerede i lærerutdanningen bør etterstrebes at læreren får en grunnleggende innføring i evnerike elevers mulige karaktertrekk, evner og læringsbehov (Hong et al., 2011; Bangel et al., 2010 ). I tillegg trenger de god kompetanse i å identifisere evnerike elever på en hensiktsmessig måte. Til slutt indikerer funn fra min litteraturstudie at læreren bør ha kompetanse til å tilrettelegge undervisningen for å møte evnerike elevers ulike læringsbehov. Det vises her til ulike strategier læreren kan benytte. Til slutt viser jeg i kategori 3 til funn som antyder at «kunnskap er makt», da samtlige forskningsrapporter fokuserer på hvordan lærerens erfaring og kunnskap om undervisning av evnerike elever har innvirkning på både deres forestillinger og holdninger om denne elevgruppen, samt deres fleksibilitet i bruk av tilretteleggingsstrategier. Knyttet til det norske utdanningssystemet diskuteres det hvilke utfordringer et større fokus på evnerike elever vil ha for lærerutdanningen. Blant annet trekkes det frem at tilpasset opplæring ivaretar lærerens ansvar for evnerike elevers læringsutbytte. Det stilles likevel spørsmål til hvorvidt læreren har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å undervise for evnerike elever på en hensiktsmessig måte. En annen utfordring er knyttet til lærerens mange ansvarsområder. En lærer har gjerne opp til 30 elever i en klasse, med ulike forutsetninger og læringsbehov. Utfordringen ligger dermed på å gi læreren gode ressurser og strategier til å møte dette mangfoldet i undervisningen. Avslutningsvis utformes det en tabell som systematisk gir en oversikt over mine funn. Denne tabellen er tenkt som et utgangspunkt for det videre arbeidet med kunnskapsutvikling hos lærerne. Den kan dermed muligens forstås som et bidrag til hva lærerutdanningen bør introdusere lærerstudentene for når det gjelder undervisning av evnerike elever. | nor |