| dc.description.abstract | Problemområde: Hensikten med denne oppgaven er å belyse hva som kjennetegner ungdom med depresjonssymptomer, hvordan lidelsen utvikler seg og hvilke konsekvenser en slik lidelse kan ha. I tillegg vil jeg se på hvordan dette kan forebygges og behandles innen førstelinjetjenestens rammer. Programmene MoodGYM og Kurs i depresjonsmestring (KiD) får mest oppmerksomhet, fordi det er programmer som kan iverksettes av førstelinjetjenesten. De viser seg i tillegg å være kostnadseffektive. Problemstillingen er derfor som følger; Ungdom med depresjonssymptomer: Hvordan identifisere, forebygge og behandle i førstelinjetjenesten? Metode og kilder: For å belyse problemstillingen har jeg brukt litteratursøk som metode. Arbeidet har derfor bestått i å systematisk samle inn og vurdere forskning på feltet. Litteraturen som er benyttet er både internasjonal og nasjonal. Spesielt når det kommer til forekomst anså jeg det som viktig å få et bilde av hvordan situasjonen er i Norge. Dette var også viktig da jeg skulle avgrense forebygging og behandlingsdelen. Jeg så på det som hensiktsmessig å finne programmer som allerede har blitt oversatt til norske forhold, for å heve oppgavens praktisk-pedagogiske betydning i Norge. De teoretiske utgangspunktene for oppgaven er kognitiv –og interpersonlig teori. Dette fordi begge de forebyggende og behandlende programmene bygger på disse. Kognitiv teori fokuserer på momenter ved individets kognisjon som betydning for utvikling av depresjon, mens teoretikere innen interpersonlig teori fokuserer på miljøets betydning. Resultater: Norske og internasjonale undersøkelser rapporterer om en høy forekomst av depressive plager blant ungdom. Blant annet finner Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), at mellom 9-14 % av ungdommen opplevde depresjonssymptomer i perioden 2010-2012 (Bakken, 2013). «Ungdata» fra Stavanger viser at 10 % av jentene i undersøkelsen hadde forsøkt å begå selvmord, og en av fire hadde drevet med selvskading (Hartberg og Hegna, 2014). En depresjon kan føre til alvorlige konsekvenser, blant annet psykososiale vansker og akademisk underyting. Derfor argumenteres det for viktigheten av økt fokus på både behandling og forebygging hos denne gruppen, både i psykologien og i pedagogikken. Empirien indikerer at programmer som MoodGYM og KiD kan være effektive for å forebygge depresjon hos ungdom. Disse kan også brukes når symptomene har oppstått, og de har best effekt ved milde til moderate depresjonsplager. Likevel er det utfordringer knyttet til programmene. Det er mange som faller fra MoodGYM og flere opplever å få tilbakefall etter KiD. Utfordringene er tatt opp til diskusjon, i tillegg til praktiske utfordringer. Det kan for eksempel tenkes at den enkelte skole ikke har nok elever til å fylle et kurs som KiD eller at skolen ikke har personale som innehar den nødvendige kompetansen for å iverksette slike programmer. Det kan derfor tenkes at det vil være mer hensiktsmessig å tilby slike programmer utenfor skolen. Egnede instanser kan være blant annet pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) eller en kommunepsykolog. Det fremstår likevel viktig å øke fokuset på psykisk helse i skolen, hvor den enkelte lærer bevisstgjøres på sin rolle som støttende voksenperson. I denne sammenheng er det interessant at flere studier finner en sterk negativ korrelasjon mellom lærerstøtte og depresjonssymptomer (Helland og Mathiesen, 2009; Undheim, 2008). | nor |