| dc.description.abstract | Hva vi forstår som digitale skiller har endret seg mye de siste 20 årene. Tidligere refererte digitale skiller til den fysiske tilgangen en hadde til IKT og internett. I dag har internett derimot blitt en integrert del av hverdagen til folk flest og digitale skiller handler derfor mer om måter ulike personer bruker internett. Dette gjelder i aller størst grad for de personene som er de første til å vokse opp i det digitaliserte samfunnet, nemlig barn og ungdom. Gjennom datamaskiner, smart-telefoner, nettbrett og liknende, har de tilgang til en verden av informasjon og mulighet til å foreta seg det de liker og interesserer seg for på internett, til alle døgnets tider. Temaet for denne oppgaven er om foreldres utdanningsnivå og yrkesstatus er av betydning for utviklingen av digitale skiller i bruk av internett hos ungdom. Oppgaven tar utgangspunkt i to datasett fra to ulike studier: EU-kids online (2010) og PISA (2012). Jeg har valgt ut aktuelle og sammenlignbare variabler fra begge studiene, og har ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS gjennomført egne statistiske undersøkelser. Det teoretiske utgangspunktet har vært å studere om Bourdieus begrep om kulturell kapital kan forklare de digitale skillene på samme måte som de kan forklare andre klasser i samfunnet(Bourdieu, 1984). Det å anvende data fra to ulike datasett kan antas å styrke reliabiliteten. Det vil også gi mulighet til å diskutere ulike metodiske perspektiver. I metoden operasjonaliseres begrepet kulturell kapital som foreldres utdanningsnivå og yrkesstatus. Jeg har valgt å se på hva ungdom gjør på internett og om det eventuelt er forskjeller mellom ungdommer fra ulike hjemmemiljøer i hva de bruker tid på. I datanalysen er det fokusert på fire ulike bruksvariabler. Disse er 1) skolearbeid på internett, 2) lese eller se nyheter på internett, 3) spill på internett, og til slutt 4) nedlastning av film og/eller musikk på internett. For å vurdere eventuelle samvariasjoner mellom variablene, gjennomførte jeg innledningsvis en korrelasjonsanalyse. Deretter presenterte jeg resultatene i krysstabeller. Her krysset jeg en og en aktivitet med en og en bakgrunnsvariabel. Disse krysstabellene ble signifikant-testet ved hjelp av en kji-kvadrat test. Analysene viste blant annet at ungdommer som har foreldre med kort utdanning og lav yrkesstatus målt i tid, er mer på internett generelt enn de som har foreldre med lang utdanning og høy yrkesstatus. Forventningen om at ulike aktiviteter på internett skulle forklares ut i fra utdanningsnivå og yrkesstatus til foreldrene, ble ikke bekreftet da de få positive korrelasjonene som ble funnet i analysene var svake. Krysstabellanalysen viser likevel tendenser til at ungdom fra familier med høyere utdanningsnivå og yrkesstatus prosentvis gjør mer skolearbeid, samt ser og leser mer nyheter på internett. I disse kategoriene er det også færrest ungdom som svarte at de aldri bruker internett til å gjøre skolearbeid, eller å lese eller se nyheter. Aktivitetene spill og nedlastning på internett var i mindre grad påvirket av utdanningsnivå og yrkesstatus. Analysene viste også relativt store forskjeller på resultatene fra de to datasettene. Den generelle tendensen var at ungdommene fra EU-kids online i mindre grad var på internett og i større grad svarte at de aldri foretok seg de fire ulike aktivitetene. I diskusjonskapittelet blir det drøftet hvorfor datasettene viser ulike resultater. Utvalget til EU-kids online består av ungdom mellom11-16 år, mens informantene i PISA er 15 år. Det vil dermed si at over halvparten av utvalget til EU-kids online er 3 år yngre enn i PISA. Tiden gjennomføringen av undersøkelsene har funnet sted, størrelse på utvalg, og operasjonalisering av begreper blir også diskutert som forklaring på forskjellene i resultatene i de to undersøkelsene. Til slutt i oppgaven diskuteres ulike metodiske begrensninger ved eget studie, som gjør at resultatene må tolkes med varsomhet. Jeg kommer med forslag til videre forskning, og problematiser måten aktiviteter på internett blir målt i den foreliggende forskningen. I tillegg diskuterer jeg om dagens målinger har for grove inndelinger av aktivitetsnivåer, og oppfordrer derfor til å måle aktiviteter på en mer nyansert måte. For eksempel å måle hva ungdom faktisk gjør i de ulike aktivitetene. Jeg diskuterer også om dette kan være en forklaring på hvorfor foreldrenes utdanningsnivå ikke ser ut til å påvirke utdanningsnivå og yrkesstatus mine analyser. | nor |