Abstract
Denne oppgaven er en studie av et utvalg norsk-marokkanske kvinners fortellinger om sykdom og helse. Gjennom oppgaven ser jeg på hvordan kvinnenes islamske og marokkanske tradisjoner har innvirkning på ulike deler av deres helsesøkende atferd. Hovedmaterialet baserer seg på et fire måneders feltarbeid utført i en aktivitetsgruppe med voksne kvinner, som alle er født og oppvokst i Marokko. Den andre delen av materialet består av kvalitative intervjuer av fem unge kvinner i tyveårene som alle er født i Norge, men som har marokkansk familiebakgrunn. I stedet for å vektlegge sykdom og helbredelsespraksiser, slik det som regel har vært gjort i tidligere relevant forskning, setter denne oppgaven helse i sentrum. Gjennom fokus på helsesøkende atferd er målet å oppnå bred forståelse av kvinnenes egen opplevelse av helse, ved å undersøke hvordan søken etter god helse på ulike måter er en del av kvinnenes hverdagsliv. Gjennom temaer som kosthold og helse, behandling av sykdom og plager samt ulike praksiser knyttet til beskyttelse mot sykdom forårsaket av onde krefter, viser jeg hvordan kvinnenes islamske og marokkanske tradisjoner spiller betydningsfulle roller i deres forsøk på å oppnå god helse. Jeg argumenterer for at slike tradisjoner må anses som viktige verktøy i opplevelsen av å mestre egen helse. De to islamske og marokkanske tradisjonene oppgaven tar utgangspunkt i er tibb alnabawi, som er profetens anbefalinger tilknyttet sykdom og helse, og tibb al-yunani, en tradisjon med utgangspunkt i humorallæren. Oppgavens hovedfokus er å undersøke hvordan disse tradisjonene har innflytelse på kvinnenes helsesøkende atferd, men underveis vil vi også se at ulike aspekter knyttet til den skolemedisinske tradisjonen spiller en rolle i de valgene kvinnene tar for å fremme god helse. Videre sees også kvinnenes ideer om sykdom og helse i lys av en annen tendens. Oppgaven undersøker hvorvidt reislamisering, som en pågående prosess som påvirker ulike deler av islamsk liv verden over, også har innvirkning på de norsk-marokkanske kvinnenes helsesøkende atferd. Gjennom analysen viser jeg hvordan dette er tilfelle blant både de unge og de voksne kvinnene. Særlig kan reislamiseringens dekulturalisering sies å kjennetegne kvinnenes avstandstaking fra folkereligiøse praksiser tilknyttet sykdom og helse i Marokko. I motsatt ende står et sterkt fokus på Koranen og sunna som utgangspunkt for all praksis.