Fra Disney til Kairo - Språklig og kulturell tilpasning ved dubbing av barnefilmer

Abstract

De arabisktalende landene beskrives som et diglossisamfunn, der valg av ulike strategier ved oversettelse og dubbing av utenlandske barneprogrammer påvirkes av denne situasjonen. Formålet med denne oppgaven var å se på hvilke språkformer og registre som tas i bruk når utenlandske barnefilmer og TV-serier oversettes og dubbes til arabisk. Barneprogrammer blir i økende grad dubbet til Simplified MSA – en forenklet versjon av Modern Standard Arabic (MSA), der Egyptian Colloquial Arabic (ECA) tidligere var det dominerende dubbespråket. Dubbespråket på ECA har likhetstrekk med nivå fire ʿāmmiyyat al-mutanawwirīn ( talemål for opplyste ), som er ett av de fem språknivåene i Badawīs (1973) oppdeling av språknivåer i det egyptiske samfunnet. Videre ønsket jeg å se i hvilken grad oversettelsen var domestiserende når det gjelder behandling av kulturelle forskjeller mellom kilde- og målkultur. Det vil si at fremmede elementer blir redusert ved å tilpasse særskilte ord og uttrykk fra kildespråket til målspråkets egne uttrykk. Navn på karakterer i filmene og TV-seriene ble håndtert på ulike måter, der enkelte engelske navn ble beholdt, noen oversatt til målspråkets ekvivalent eller erstattet med arabiske navn. Strategien er ikke entydig, og forskjellige varianter forekommer uten et tydelig, bestemt mønster. Sannsynligvis er valget blant annet bestemt av ønsket om å oppnå en god leppesynkronisering. En viktig del av oppgaven, var å se nærmere på hvordan slanguttrykk og typisk muntlig tale overføres fra engelsk til både MSA og ECA. Ettersom MSA ikke har lavere talte registre, viste det seg å være tap av muntlige konnotasjoner til muntlighet i MSA-filmene, mens i de ECA-dubbede filmene ble slanguttrykk og typisk muntlig tale i stor grad overført til talemålets ekvivalenter. Egyptiske barn har ECA som morsmål, og lærer først MSA ved skolestart. MSA er det offisielle skriftspråket, som vanligvis kun brukes i formelle sammenhenger, og det var derfor interessant å se hvordan barna i intervjuet opplevde bruken av MSA i de dubbede filmene. Konklusjonen på dette er at barna hadde en overraskende god forståelse av MSA, og fordi ECA er talespråket, var det ikke forventet at de skulle foretrekke MSA som dubbespråk.