| dc.description.abstract | I denne oppgaven rettes fokuset mot jenter med ADHD, et område som trenger kartlegging av eksisterende kunnskap. Dette var også utgangspunktet for valg av oppgavetema. Emner rundt ADHD har i alle år vært preget av et dominerende fokus på gutter, noe som viser seg tydelig innenfor forskningen. Her finner man et overtall av studier som ser på ulike utfordringer rundt ADHD hos gutter. Vanskene hos jenter har med andre ord ikke vært et like gjennomgående interesseområde for forskning. Formålet med oppgaven er følgelig å bidra til økt faglig innsikt og kunnskap rundt jenter med ADHD. Mer konkret innbefatter denne kunnskapen en tydeliggjøring av vanskebildet til disse jentene, hvorav uttrykk og aktuelle tiltak er hovedfokuset. Å kartlegge jenters uttrykksbilde kan medføre at flere jenter blir fanget opp, og derav får den hjelpen som de trenger og har krav på. Videre rettes oppgaven spesielt til lærere, spesialpedagoger samt PP-rådgivere. Dette fordi at disse profesjonene er de som kan fange opp jentene først. Deres kunnskapsnivå vurderes derfor som svært betydningsfullt. Det foreligger ikke en entydig fasit for hvordan skoleverket bør arbeide med atferd knyttet til ADHD og tilsvarende vansker. Man har likevel en faglig enighet om en del sentrale prinsipper, der aktørperspektivet og samhandling er av vesentlige betydning. Dette medfører at gode løsninger må finnes innenfor det konkrete samarbeidet mellom den enkelte lærer og elev. Oppgaven har følgelig ikke til hensikt å finne fasitsvar vedrørende jenter med ADHD, da alle er forskjellige og må hjelpes deretter. Målet er heller å øke innsikt og forståelse vedrørende målgruppen, samt å kunne kartlegge et bilde av vanskeområdet. Videre er målet å undersøke hvordan man best kan fange opp jentene, slik at man derav kan hjelpe dem på de områdene som de måtte slite med. Det har blitt anvendt en teoretisk gjennomgang av relevant litteratur. Denne metoden ble vurdert som den mest aktuelle for å belyse oppgavens problemstillinger, dette på grunn av den begrensede tiden som ble stilt til rådighet. Det ble foretatt et systematisk litteratursøk ved innhenting av datamateriale, hvorav ulike utvalgskriterier ble satt. Målet var følgelig at forskningsartiklene skulle være av relevans for oppgavens problemstillinger. Det var ønskelig å anvende mest mulig ny forskning, hovedsakelig fra de ti siste årene. Dette er derfor vektlagt i oppgaven. Litteratursøket ble videre komplementert med artikler som ble identifisert i ulike referanselister. I tillegg har annet trykt materiale som bøker og rapporter blitt anvendt. Resultatene fra dette litteraturstudiet indikerer at det (fremdeles) synes å være et behov for økt kunnskap og forståelse vedrørende jenter med ADHD. Det har blitt fremhevet at tiltak må starte med kartlegging, videre at kartlegging forutsetter identifisering av et aktuelt problem. Å identifisere ADHD hos jenter krever at man vet hva man skal se etter samt reagere på. Man trenger å være opplyst, og ha den kunnskapen og bevisstheten som er nødvendig for å kunne være i stand til å gjenkjenne vanskene. Det foreslås økt kunnskap og kompetanseheving blant lærere og PP-rådgivere, og det stilles spørsmål om hvem som står/bør stå ansvarlig for videreformidling av slik kunnskap. For å øke kunnskap/kompetanse rundt ADHD, foreslås det (lokale) samarbeid på tvers av sektorer. Det eksisterer ulike regionale samarbeidsløsninger, og man bør komme frem til hva som er mest tjenlig i forhold til tjenesteflyt, ansvarsfordeling samt kvalitetssikring. Veiledningsprogram for lærere, der målet er kompetanseheving, er av nytte for skolen, og det foreslås at PPT gjennomfører slike program. Videre har det blitt påpekt at ADHD er tre ganger vanligere hos gutter enn jenter, men at denne skjevheten reduseres hos voksne. Blant barn som blir henvist for utredning er det cirka 6-9 ganger flere gutter enn jenter. Årsaken til denne kjønnsmessige skjevheten er foreløpig uklar. Ved sammenligning av jenter og gutter med ADHD, tenderer jenter å ha et mer internalisert uttrykk. Kjernesymptomene er likevel de samme, og kjønnene har en relativ lik tendens hva gjelder vansker. Komorbide vansker er ofte ulikt blant kjønnene, der en høyere frekvens av angst, stemningslidelser og spiseforstyrrelser ofte preger vanskebildet til jenter. Videre er ADHD kombinert type like vanlig hos jenter og gutter, og det ble ikke funnet forskning som støtter antakelser om at jenter har tendenser til ADHD hovedsakelig uoppmerksom type (ADD). De kartlagte utrykkene innbefatter sosiale, kognitive, psykososiale og komorbide kjennetegn. Ifølge forskning øker atferdsvansker risikoen for vedvarende ADHD symptomer hos jenter. Forslag til tiltak på ulike arenaer (hjem, skole, PPT og sekundære instanser) er blitt oppsummert, og de gode tiltak anses for å være de som vektlegger behandling av tilleggsvansker og psykososiale vansker, i tillegg til å tilrettelegge for ulike faglige vansker i skolen. Multimodale tiltak er hensiktsmessig, og det foreslås at ulike instanser samarbeider om implementering av tiltak. Det er behov for mer forskning om ADHD hos jenter, både i forhold til symptomer og kjennetegn så vel som tiltaksprogram og behandling. Nåværende diagnosekriterier for ADHD er basert på forskning vedrørende gutter, og det stilles spørsmål om dette påvirker kartleggingen av jenter, videre om dette bør undersøkes nærmere. | nor |