| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven er hensikten å se nærmere på hva som kjennetegner elever med lav lesekompetanse, nærmere bestemt elever som skårer under kompetansenivå 2 i lesing i PISA-undersøkelsen. Undersøkelser viser at elever som skårer under kompetansenivå 2 i lesing, er så svake lesere at de har en større risiko for å møte på problemer videre i utdanningen og yrkeslivet (OECD 2009a). Økt kunnskap om hva som kjennetegner disse elevene vil derfor være verdifullt for å kunne fremme tiltak som kan styrke lesekompetansen deres. For studien er det formulert fire forskningsspørsmål. Disse søker å belyse hva som kjennetegner de svakeste leserne både med tanke på lesekompetansen de har og bakgrunnsfaktorer som kan påvirke denne. I denne sammenhengen har det vært viktig å sammenlikne elevene som skårer under nivå 2 med elevene som skårer tilsvarende nivå 2, da disse stort sett er i stand til å bruke lesekompetansen sin til å lære og delta i samfunnslivet. Metoden som er brukt i studien er i hovedsak kvantitativ, og baserer seg på datamaterialet fra leseprøven i PISA 2009, samt spørreskjemaet elevene svarer på som en del av undersøkelsen. Jeg har også gjort en kvalitativ analyse av et utvalg av oppgavene i leseprøven. Denne utdyper den kvantitative analysen med tanke på hva som kjennetegner elevenes lesekompetanse. Et viktig funn fra analysen av leseprøven, er at elevene som skårer under og tilsvarende kompetansenivå 2 stort sett viser de samme styrkene og svakhetene for ulike oppgavetyper i prøven. Forskjellen mellom disse elevenes lesekompetanse, ser i større grad ut til å være definert av tekstkompliserende faktorer, som for eksempel lengde og informasjonstetthet, enn hvilket materiale de leser. Det er også de samme tilnærmingene til tekstene, for eksempel om de skal finne informasjon eller reflektere over teksten, som elevene mestrer eller har problemer med. For øvrig viser analysen av leseprøven at de svakeste leserne ser ut til å ha særlige utfordringer med å formulere seg skriftlig, noe som kan sette begrensninger for deres mulighet til å uttrykke en eventuell forståelse av tekster. Når det gjelder resultatene fra analysen av elevspørreskjemaet, viser disse at elevene under kompetansenivå 2 generelt stiller svakere enn elevene som skårer tilsvarende nivå 2, med tanke på faktorer som kan påvirke lesekompetansen. De leser mindre, uttrykker i større grad negative holdninger til lesing og har ikke like gode kunnskaper om egnete strategier for å jobbe med tekster. Det er imidlertid også punkter der elevene på de ulike kompetansenivåene ikke skiller seg nevneverdig fra hverandre. Særlig gjelder dette hva de rapporterer om ulike leseaktiviteter knyttet til Internett, aviser og ukeblader. | nor |