Fysioterapeuters syn på barn: En diskursiv tekstanalyse om hvilke kunnskaper og sannheter som styrer fysioterapeutens arbeid med barn

Abstract

Denne masteroppgaven har sett på tekster skrevet av fysioterapeuter som jobber med barn. Formålet med oppgaven er å undersøke hvilke bilder av barn, som fremkommer gjennom de tekstlige beskrivelsene av fysioterapeuters oppfølging av barn. Hovedspørsmålene er: hvilke kunnskaper og sannheter disse bildene bygger på, og mulige konsekvenser fysioterapeuters syn på barn, kan ha for de barn som de følger opp? Den teoretiske forankringen i oppgaven ligger innenfor sosialkonstruktivismen. Fysioterapeuters kunnskap blir i dette perspektivet sett på som sosialt konstruert. Det er valgt en kvalitativ tilnærming med diskursiv tekstanalyse inspirert av Laclau og Mouffes teorier. Gjennom nærlesing av fysioterapi fagbladet Barnestafetten, er ulike diskursive syn på barn lest frem. Diskursene er også sett i lys av Foucaults governmentality begrep. Resultatene viser at barn både med og uten funksjonsvansker blir knyttes til et bilde om at foreldre har et ansvar på å følge opp barnets bevegelsesutvikling. Dette ansvaret er knyttet opp til en kunnskapsdiskurs om at barn har et potensiale som de må få hjelp til ta ut, og at det ligger en potensiell patologisk risiko hvis foreldrene ikke følger opp fysioterapeuters anbefalinger. Barn uten funksjonsvansker blir samtidig beskrevet med en egen driv til å utvikle seg i eget tempo, mens barn med funksjonsvansker er fremstilt i et bilde på at de trenger funksjonelle, spesifikke treningsmål som de finner betydningsfulle for å utvikle seg. Fysioterapeuter jobber for å gjøre foreldre til eksperter på egne barn, men samtidig regulerer de foreldrenes handlinger, og dermed også barnas hverdag gjennom veiledning, kurs, informasjonsmateriell og kartlegginger. I diskusjonen stiller jeg spørsmål ved om denne kunnskapsformidlingen også kan bidra til å gjøre foreldrene mer avhengige av fysioterapeuten gjennom de bilder av barn som fysioterapeuter formidler.

The purpose of this study is to examine physiotherapist s views of children. The thesis also looks at which knowledge and truths these images are based upon, and how these views on children, affect their lives. The theoretical framework lies within social constructionism, and a qualitative approach is chosen. The analysis is done with a discursive text analytic approach inspired by Laclau and Mouffe theories. Through reading texts written by physiotherapists, different discursive view of children is presented. These discourses are also seen in the light of Foucault's governmentality concept. The results show that both children with and without disabilities are described as being dependent on their parents and that parents are given the responsibility to monitor their children's motor development. This responsibility is linked to knowledge based upon a belief about children having a movement potential they need help to achieve, and that there is a potential pathological risk if parents do not follow up recommendations given by the physiotherapist. Children without disabilities are described as having an inherent drive to develop at their own pace, while description of children with disabilities are linked to the need of meaningful, functional, specific training goals. Physiotherapists make parents experts in their child s motor development, but they also influence the parents behaviour, and in turn the children's lives. These influences are achieved by educating the parents, counselling, information materials and surveys. One possible not intended result of making parents experts could be that parents actually get more dependent on the physiotherapist, because of the views of children the physiotherapists promote.