Barns holdning til ukjent mat - effekt av hyppig mateksponering

Abstract

Å øke barns vilje til å smake på ukjent mat er viktig for å oppnå et sunt og variert kosthold. Matneofobi defineres som en persons avvisning av og/eller motvilje mot å spise ny eller ukjent mat i forhold til eget kosthold og kultur, og assosieres med et lite variert kosthold. I denne oppgaven undersøkes det om hyppig engangseksponering av ukjent mat, øker barns vilje til å smake på annen ny og ukjent mat. Det ble rekruttert skolebarn fra 5. klasse, 10-11 år. En skole ble valgt som intervensjonsgruppe (n=40) og en annen til kontrollgruppe (n=56). Resultater fra førtest viste at gruppene var like i forhold til egenvurdert matneofobi, tidligere variasjon i kjennskap til matvarer, samt kjennskap til matvarene i de tre smakstestene. Intervensjonsgruppen ble eksponert for en ny, ukjent matvare hver skoledag i tre uker. Villigheten til å smake på ukjent mat ble målt i gruppene i en førtest (T0), ettertest (T1) og en oppfølgingstest (T2) 8 uker etter intervensjonen. I hver test ble barna servert syv forskjellige smaksprøver av ukjent mat. Testene ved T0 viste at gruppene var lite matneofobe allerede før intervensjonen, og i smakstesten smakte de på tilnærmet all ukjent mat. Videre hadde de ingen negativ holdning til smakspreferanser og de er lite matneofobiske i forhold til egenvurdert matneofobi. Med dette var det lite mulighet til å bedre barnas villighet til å smake på ukjent mat etter intervensjonen, og det ble undersøkt forskjell i vilje til å spise opp smaksprøvene. I smakstest ved T1 spiste intervensjonsgruppen opp mer enn kontrollgruppen i gjennomsnitt, dette til tross for at matvarene var mer ukjente for intervensjonsgruppen i denne smakstesten. Den høyere villigheten til å spise opp ukjent mat var ikke til stede i oppfølgingstesten 8 uker senere. Intervensjonen endret ikke barnas smakspreferanser til ukjent mat, og barna i begge gruppene opprettholdt sin lave grad av egenvurdert matneofobi. Samtidig viser denne studien at barn smaker på nesten all ukjent mat i rett setting, og at hyppig engangseksponering i en skolesetting kan føre til økt inntak av ukjent mat, selv om barna opprettholdt sin grad av egenvurdert matneofobi som personlighetstrekk.

Increasing children's willingness to taste unfamiliar foods is important to achieve a healthy and varied diet. Food neophobia is defined as a person's rejection of, and/or reluctance to taste novel foods in relation to their own diet and culture. Food neophobia is associated with a lack of diversity in children s diet. This master thesis examined if frequent one-time exposures to unfamiliar foods improve pre-adolescent children s willingness to try new foods. Ten-year-old children were recruited from two schools and assigned to intervention (n=40) and control (n=56) groups. Results from pre-test showed that the groups were comparable in terms of self- assessed food neophobia (Food Situations Questionnaire) and prior food variety exposure (food sorting test). The groups were also comparable in terms of total familiarity of the foods served in pre- and post-tests. Children in the intervention group were exposed to one new food item a day during a 3-week intervention program at their school. Willingness to try unfamiliar food-tests was conducted with all children prior to the intervention, following the intervention and eight weeks later. In each test, bite-size portions of seven new unfamiliar food items were served. For each food item, the children reported their familiarity, hedonic expectation, tasting, liking and willingness to try the food again in the future. Results show that the children had a very high tasting rate already in the pre-test. Furthermore they had no negative attitude towards tasting novel foods and the children had a low level of self-assessed food neophobia. These results gave little opportunity for improvements through intervention. Therefore it was investigated difference in full consumption of the food samples. Post intervention, the intervention group on average showed higher frequencies of full consumption of test foods than the control group, despite lower average expectations on presented foods. This effect was not observed any longer eight weeks later. The intervention didn t change the children's taste preferences for unfamiliar food, and the children in both groups maintained their low level of self-assessed food neophobia. This study shows that children will taste almost all unfamiliar foods in right settings. Frequent one-time exposure to unfamiliar foods in a school setting may lead to increased consumption of unfamiliar foods, however without changing food neophobia level as a self-assessed personality trait.