Barns sensitivitet og aksept av grunnsmaker og betydningen for deres matvaner

Abstract

Sammendrag Bakgrunn og hensikt Det er få studier som belyser forholdet mellom barns sensitivitet for grunnsmakene og mataksept. Målet i denne oppgaven var å studere barns mulighet til å identifisere grunnsmakene i vannløsninger og utforske mulige sammenhenger mellom sensitivitet for grunnsmakene, aksept (hvor godt de liker) og inntak av søt, sur, salt og bitter limonade. I tillegg ønsket vi å studere forholdet mellom sensitivitet for smak og barns aksept av matvarer som representerer grunnsmakene og forholdet mellom sensitivitet for smak og barnas egenvurderte matneofobi. Utvalg og metode Totalt 99 barn, i alderen 11-12 år ble rekruttert fra to barneskoler i Norge. Over en periode på tre uker deltok barna på fire tester, hvor de ble bedt om å smake på fem vannløsninger, hvor en grunnleggende smakskomponent (sukrose, sitronsyre, natriumklorid og koffein) var tilsatt i fire av prøvene. Umami var ikke inkludert i denne studien. Barna ble bedt om å identifisere hva de smakte i de ulike prøvene. Konsentrasjonen av løsningene økte gradvis gjennom testperioden fra relativt svake til relativt sterke konsentrasjoner (i følge ISO-standard og pretester). I tillegg ble barna servert 300 ml limonade med en tilsatt grunnsmak og ble bedt om å rapportere aksept på en hedonisk skala og JAR (just about right) for smaksintensitet. Inntaket av limonade ble målt basert på differansen mellom utdelt mengde og restene av limonaden (ml). Aksept for matvarer og egenvurdert matneofobi ble målt ved hjelp av spørreskjemaer. Resultater Resultatene fra studien viste at barna i størst grad er sensitive for sur og søt smak, de er moderat sensitiv for salt smak og i mindre grad sensitive for bitter smak. Resultatene viste en positiv korrelasjon mellom økende sensitivitet for sur og søt smak og økt aksept (hvor godt de likte) limonade med tilsvarende smak. Videre fant vi at sur og søt limonade fikk høyest akseptscore blant de fire limonadene og det var positiv korrelasjon mellom aksept (hvor godt de likte) og inntak (ml) av søt, sur og bitter limonade. I tillegg tyder resultatene på at barn som er sensitive for søt og sur smak er mindre matneofobe enn mindre sensitive barn. Konklusjon Resultatene viser en svak sammenheng mellom sensitivitet for sur og søt smak og aksept for sur og søte limonade. Resultatene viser også en svak sammenheng mellom sensitivitet for sur og søt mat og redusert matneofobi. Mangel på treningssesjoner på sensitivitetstestene og det at barna i utgangspunktet var lite matneofobiske, kan ha gitt utslag i resultatene. Ytterligere forskning er derfor nødvendig for å forstå forholdet mellom sensitivitet for smak, aksept og preferanse for matvarer og matneofobi hos barn.