Abstract
Sammendrag Tema, bakgrunn og formål Temaet for denne oppgaven er hvordan likhetene i atferd, mellom barn med autismespekterforstyrrelse (ASF) og barn som utsettes for omsorgssvikt, skaper utfordringer i barnevernssaker. Til tross for at disse tilstandene ligner i fremtredelsesform, har de veldig ulik årsaksforklaring. Barn som utsettes for omsorgssvikt danner ofte en utrygg tilknytning til sine omsorgspersoner, og barnets vansker og atferd kommer som følge av omsorgssvikten. ASF er en medfødt, organisk dysfunksjon, og kvaliteten på foreldrenes omsorg kan ikke regnes som årsaksforklaring. Etter diagnosekriteriene kan ikke barn både ha en diagnose innenfor autismespekteret og en tilknytningsforstyrrelse. Tilstandene kan likevel oppstå samtidig, da barn med autisme også kan bli utsatt for omsorgssvikt. Denne studien har hatt som formål å gi innblikk i hvordan barnevernet jobber i saker hvor både omsorgssvikt og autisme er mulige årsaksforklaringer for den bekymringsverdige atferden. Følgende problemstilling har ligget til grunn for arbeidet: Hvilke utfordringer kan oppstå i barnevernssaker som følge av likheter i atferd hos barn med autismespekterforstyrrelse og barn som blir utsatt for omsorgssvikt? Ut fra problemstillingen er det utarbeidet fire forskningsspørsmål: Hva slags atferd tolkes som autismespekterforstyrrelse, og hva slags atferd sees på som en konsekvens av omsorgssvikt? Hvilke utfordringer er knyttet til å bedømme omsorgssituasjonen til barnet i disse sakene? Hvilken betydning har kompetanse i barnevernet for slike saker? Hvilke andre instanser, systemer eller samarbeid kan påvirke arbeidet med disse barnevernssakene? Metode I denne studien er det brukt kvalitative intervjuer med elitepersoner som metode for innsamling av data. Informantene er to ledere i barnevernstjenesten og en representant fra Autismeforeningen i Norge. Til intervjuene er det brukt en semistrukturert intervjuguide. I studien er det benyttet en abduktiv fremgangsmåte. Dette innebærer en vekselvirkning mellom deduktivisme og induktivisme, ettersom det både brukes forhåndsbestemte kategorier, og kategorier utarbeidet med utgangspunkt i datagrunnlaget. Som følge av den abduktive tilnærmingen har jeg ikke fulgt en konkret analysemetode. Analysen er likevel inspirert av prinsippene i Grounded Theory. Den abduktive tilnærmingen resulterte i fire hovedtemaer: barnet alene, omsorgssituasjonen, kompetansens betydning og systemiske utfordringer. Disse er også brukt som utgangspunkt for presentasjon av resultatene. Resultater og konklusjoner Under hovedtemaet «barnet alene» kommer det fram at atferd som regnes som typisk for barn med autisme, og barn som utsettes for omsorgssvikt, ofte er den samme. Hva som regnes som omsorgssvikt er det samme uavhengig av om barnet har en diagnose. Bekymring for om barnet blir utsatt for omsorgssvikt, kan likevel bli redusert når man blir bedre kjent med barnets situasjon. Under hovedtemaet «omsorgssituasjonen», drøftes utfordringer knyttet til å bedømme kvaliteten på barnets omsorgsmiljø. I de tilfellene hvor barnet har en autismespekterforstyrrelse, vil omsorgssituasjonen kunne fremstå som «rar» for en utenforstående. Samspillet mellom barn og foreldre vil også kunne fremstå annerledes, da barn med autisme ofte har vansker med sosialt samspill. Barnets tilknytningsatferd kan være en informasjonskilde til hvorvidt barnet utsettes for omsorgssvikt. Tilknytningsatferd er imidlertid ikke alltid lett å observere. For å få et riktig bilde av omsorgssituasjonen må man snakke med foreldrene, noe som krever et godt samarbeid mellom barnevernet og hjemmet. Hvorvidt et barn utsettes for omsorgssvikt er ikke bare et ja/nei-spørsmål. Det er også et spørsmål om alvorlighetsgrad, og hvilke tiltak som vil være til barnets beste. For å finne fram til gode tiltak kreves det mye kompetanse og erfaring i barnevernet om autisme, og barn med autisme som utsettes for omsorgssvikt. Barnevernssaker hvor både ASF og omsorgssvikt kan forklare barnets atferd er komplekse, og krever derfor en bred tilnærming. Kompetansens betydning drøftes under det tredje hovedtemaet. Det siste hovedtemaet i presentasjonen av funn forteller om systemiske utfordringer i slike barnevernssaker. Informantene forteller at samarbeidet med barne- og ungdomspsykiatrien ofte er for dårlig, noe som fører til at barn ikke får den oppfølgingen de trenger. Funnene fra studien viser også at omsorgssvikt ofte kan forebygges ved hjelp av bedre avlastningsordninger, og bedre tilrettelegging for barn med ASF i skolen.