| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å øke kunnskap omkring unge mennesker i møte med alvorlig sykdom og død, men også å rette fokus mot det mange ser på som en særskilt utsatt gruppe, de unge kreftoverlevende. Her fikk fem unge kreftoverlevende mulighet til å fortelle om sine vennskapsrelasjoner, og om opplevelser omkring det å miste en venn som opprinnelig hadde samme sykdom som dem selv. Ut i fra et utviklings- og mestringsperspektiv var et overordnet mål å lære mer om unge menneskers håndtering av sykdom, tap og sorg. Kunnskapsgrunnlaget som lå til grunn for utformingen av studien var tredelt: Basert på egne personlige og profesjonelle erfaringer, et innblikk i nyere relevant forskning, samt kunnskap om grunnleggende teoretiske perspektiver. Valg av tema sprang ut i fra et opplevd fravær av kunnskap og litteratur omkring psykiske konsekvenser av kreftoverlevelse. Fordi utgangspunktet for valg av tema også hadde utgangspunkt i mine egne opplevelser som kreftoverlevende, har redegjørelser omkring forforståelse og forskerrollen vært et sentralt diskusjons- og refleksjonsmoment. Studien ble utført ved hjelp av kvalitative semistrukturerte forskningsintervjuer, samt en vitenskapsfilosofisk forankring i hermeneutikken. Studien hadde følgende problemstilling: Hvordan oppleves død blant jevnaldrende kreftsyke venner, og hvordan arter sorgen og livet seg videre for den enkelte? Denne problemstillingen avledet følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilken betydning har jevnaldrende syke, og hvilken rolle spiller den jevnaldrende syke vennen? 2. Hvilke tanker har den unge gjort seg om døden, og om risikoen for at den unge selve eller andre unge kan dø? 3. Hvordan opplever den unge at venner får tilbakefall eller dør, og på hvilken måte skiller den unge mellom egen og andres skjebne? 4. Hvilke tanker har den unge om det å leve videre etter tap, og hvilke tanker har den unge om fremtiden? Studiens resultater ble analysert, tolket og drøftet ved hjelp av Kvale & Brinkmanns (2009) tolkningskontekster. Med fokus på informantenes sykdoms- og tapshistorier kunne følgende funn og resultater løftes frem: Jevnaldrende kreftsyke kan representere kilder til både stress og mestring. Muligheter for mestring ligger blant annet i identifikasjon og informasjonsutveksling, mens stress oppstår ved forverret sykdom og død hos jevnaldrende. Jevnaldrende sykes død kan representere tvetydige tap, som igjen kan føre til dyp, uklar og komplisert sorg. Dette er særlig gjeldende i tilfeller hvor tapet av en venn ikke er anerkjent av andre, og når den gjenlevende utelates fra, eller ikke har mulighet til å være med på, øvrig sorgarbeid. Jevnaldrende sykes død øker bevisstheten omkring egen helse og død, og kan skape følelser av usikkerhet og avmakt med tanke på fremtiden. Fordi både sykdom og død i denne studien blir omtalt som sosiale fenomener, argumenterer jeg for at unge kreftoverlevende er produkter av vår tid, blant annet med sine undertrykte følelser omkring døden. Dette kom til uttrykk via informantenes beretninger som i noen tilfeller devaluerte, men samtidig bekreftet vennskapets betydning. Dette kom også til uttrykk via informantenes beretninger om døden generelt, som var preget av unngåelse og fornektelse. Det ser ut til at sorg over jevnaldrende døde er en svært personlig prosess, som ofte holdes skjult. Alle informantene uttrykte et ønske om tilgang til et lavterskeltilbud, et sted der de kunne henvende seg med sine mangfoldige spørsmål og tanker. Fordi oppfølgingen rettet mot unge kreftoverlevende i dag er minimal, ser det ut til at unge kreftsyke må håndtere tanker og erfaringer knyttet til tilbakefall og død på egenhånd. Dette kan få store konsekvenser for den helhetlige sykdoms- og tilfriskningsprosessen. | nor |