Abstract
Bakgrunnen for denne oppgaven er at jeg både ser resiliensperspektivet som en gunstig tilnærming til forebygging og at jeg ønsker å undersøke diskursen rundt enslige mindreårige asylsøkere. Resiliensperspektivet innebærer å skifte fokus over på det som fungerer bra og de som klarer seg bra tross at de har opplevd relativt store påkjenninger. Formålet blir da å søke kunnskap om hvorfor noen klarer seg og om vi kan lære noe av dem som vi så kan benytte i et eventuelt forebyggingstiltak. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i en gruppe som ut i fra den rådende diskursen er en spesielt sårbar gruppe; Enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Tross at gruppen EMA på mange måter kan omtales som en høyrisikogruppe, viser forskning at de fleste klarer seg bra. Problemstillingen blir som følgende: «Resiliens blant enslige mindreårige asylsøkere. Med vekt på mestringsstrategier og beskyttelsesfaktorer». Resiliens er et komplekst begrep, som er uløselig knyttet til risikofaktorer og samtidig nært forbundet med beskyttelsesfaktorer og mestringsstrategier. Fenomenet krever i utgangspunktet longitudinell forskning. Dette prosjektet er derfor ikke egnet til å svare på om disse guttene innehar resiliente egenskaper som vil være avgjørende for at de oppnår en tilfredsstillende utvikling på lang sikt, men jeg vil allikevel nærme meg resiliens ut i fra følgende forskerspørsmål: «Hvilke særlige utfordringer/risikofaktorer står EMA over for? Hvordan håndterer de vanskelige situasjoner og hvilke strategier benytter de seg av? Hvilke positive ting er til stede i livene deres og hvilke fremhever de som viktige?» Ut i fra disse forskerspørsmålene søker jeg resiliente kvaliteter hos informantene. Jeg benytter meg av kvalitativt intervju med en semistrukturert intervjuguide som metode. Da jeg mener at denne metoden best belyser problemstillingen min, og samtidig ivaretar informantene på en best mulig måte. Utvalget består av fem unge menn som tidligere har vært enslige mindreårige asylsøkere, men som nå har fått oppholdstillatelse. I fremstilling av data tar jeg utgangspunkt i en hermeneutisk tilnærming, hvor forskeren ses på som en vesentlig del av forskningen. Jeg greier derfor ut min forforståelse som hovedsakelig tar utgangspunkt i det teoretiske bakteppet for oppgaven, samt at jeg har vekt på å kontekstualisere data. Jeg konkluderer med at samtlige av informantene mine uttrykker det som jeg tolker som risikofaktorer, men at disse er svært individuelle og må ses kontekstuelt. Noen fremhever flukten som svært vanskelig, andre fremhever tiden på mottak, særlig en vektlegger integrering som utfordrende, og flere påpeker at de både savner og bekymrer seg veldig for familien. I tillegg nevner samtlige språket som en utfordring, men i varierende grad. Alle disse nevnte aspektene i livene deres kan tolkes som risikofaktorer. Men det er tydelig at det er svært individuelt hva som oppleves som en påkjenning og ikke. Det samme gjelder beskyttelsesfaktorer. Jeg konkluderer med at aktiviteter, mestringsfølelse, tryggheten av å være i Norge, transnasjonale nettverk som beholder og videreutvikler familiebånd, samt opplevelsen av at lærere og andre er følelsesmessig engasjert og støttende, virker inn som beskyttelsesfaktorer. Men igjen er dette svært individuelt hva som vektlegges av informantene. I forhold til mestringsstrategier vektlegger jeg ferdighetsmestring og da spesielt språkinnlæring. Her ser en tydelig hvordan de ulike informantene benytter seg av forskjellige strategier i prosessen, men flere viser tegn på gunstige mestringsstrategier. Med det vektlegger jeg at de har flere strategier til rådighet og opplevelsen av sammenheng. Resultatene jeg formidler må videre ses ut i fra metodevalg. Ved å velge relativt åpne spørsmål, nevnes for eksempel ikke flukten av alle. Det betyr ikke nødvendigvis at den er uten betydning for de som ikke nevner den, det kan vel så gjerne være metodevalg. Samtidig er utvalget relativt lite og er et såkalt tilgjengelighetsutvalg. Overføringsverdien må derfor vurderes ut i fra resultatene og om det ut i fra målgruppen er relevant å overføre noen av resultatene til andre enn utvalget som benyttes.