| dc.description.abstract | Tittel: «IOP er liksom limet!» En kvalitativ undersøkelse om hvilken plass den individuelle opplæringsplanen har blant lærere i dag. Bakgrunn og formål for undersøkelsen Alle barn har ifølge opplæringslovens § 1-3 rett til tilpasset opplæring. Imidlertid vil det være barn som til tross for tilpasset opplæring i ordinær undervisning ikke har godt nok utbytte av opplæringen. Disse elevene har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1, første ledd. Når et barn vurderes å ha rett til spesialundervisning, skal det utarbeides en individuell opplæringsplan, IOP. Hver elev skal ha en IOP for å sikre kvalitet og kontinuitet i spesialundervisningen. IOP-arbeidet skal representere både et planmessig og målrettet arbeid for å utvikle bedre kvalitet på den opplæringen elevene med spesialundervisning møtes med (Buli-Holmberg og Nilsen, 2010). Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisningen i grunnskolen (Riksrevisjonen, 2010-2011) viser at mange av kommunene fikk påpekt svakheter ved innholdet i IOP. Dette gikk både på mangelfull beskrivelse og konkretisering av opplæringsmål, og ikke klart nok definert omfang og organisering av spesialundervisningen. Formålet med å velge IOP som tema for min masteroppgave ble derfor å finne ut om IOP er det nyttige arbeidsverktøyet den ifølge Utdanningsdirektoratet er ment å være. Det er også interessant å se på om ulike IOP-maler har noe å si for i hvor stor grad den blir brukt - om den er en «bakhodemodell», «huskelapp» eller om den følges opp i mer konkrete periodeplaner (Buli-Holmberg og Nilsen, 2010). Jeg ønsket også å finne ut noe om lærerens syn og holdninger til IOP. Problemstilling IOP som et arbeidsverktøy - Hva slags mal brukes – er den ulik fra kommune til kommune? Hvem utarbeider IOP og hvordan blir den brukt? Hva synes læreren om IOP - er den et nyttig arbeidsverktøy? Metode Jeg har valgt kvalitativt intervju med en hermeneutisk innfallsvinkel til forskningen. Utvalget består av fem lærere plukket ut med utgangspunkt i en kriteriebasert utvelging. I analysen av data, har jeg kodet materialet ut fra tema. Resultater Alle informantene i dette forskningsprosjektet er positive til IOP. Til tross for arbeidet som må legges ned og tiden det tar, opplever de IOP som et godt arbeidsverktøy. De mener at IOP er et forpliktende dokument som sikrer at spesialundervisningen følger opplæringslovens krav. Likevel brukes den ikke like aktivt av alle informantene i skolehverdagen. Det kan se ut til at prosessen med utarbeidelsen av IOP er like viktig som selve produktet for to av informantene. Informantene påpeker flere faktorer som ville gjøre det enklere å utarbeide og følge opp en IOP. Først og fremst nevner de opplæring som en forutsetning for å kunne skrive en god IOP. Deres erfaring er at opplæring på dette området ikke er prioritert i lærerutdannelsen og at praksis blir å søke hjelp hos mer erfarne lærere. Flere av lærerne etterlyser et tettere samarbeid med PPT. Det kan se ut som om den kompetansen PPT sitter på, i større grad må deles med den enkelte skole og at dette samarbeidet må settes i system i større grad enn hva som er praksis i dag. Videre kommer de inn på betydningen av å ha en grundig sakkyndig vurdering som grunnlag for å skrive en god IOP. Riksrevisjonen påpeker (2010-2011, s.36-37) at de sakkyndige vurderingene ikke alltid er gode nok. Her må kommunene ved PPT se på sin kunnskap om og forståelse av opplæringsloven med forskrifter og om de har god nok kunnskap om læreplanverket til å vise til dette når sakkyndig vurdering utarbeides. Malene er ulik fra kommune til kommune. Alle malene i forskningsprosjektet har med de hovedpunktene som det i opplæringsloven settes krav til: mål, innhold og organisering. Praksis for hvem som er med og utarbeider IOP er ulik. Oppgaven viser at utenlandsskolen som eneste skole i forskningsprosjektet har valgt at kontaktlærer ikke skal være med i utarbeidelsen av IOP, kun lærerne som har spesialundervisningen utarbeider IOP. Dette kan synes underlig når både IOP-mal og føringer ellers kommer fra PPT-utland som er direkte underlagt Fylkesmannen i Oslo og Akershus. | nor |