| dc.description.abstract | Sammendrag Bakgrunn og formål De siste tiårenes generelle spesialpedagogiske utvikling viser et klart endret syn på tenkning rundt elever med multifunksjonshemning. Tidligere ble disse elevene ansett som kontaktløse og ikke opplæringsdyktige (Horgen, 2010). Arbeidet med utvikling av individuelle opplæringsplaner fører likevel med seg utfordringer, grunnet det faktum at elever med multifunksjonshemning fungerer på et tidlig kognitivt nivå. Det kan synes som at Læreplanverket for Kunnskapsløftet med læreplaner med mål for opplæringen skaper et tydelig skille mellom lærere som har et læreplanverk å støtte seg til, og de som ikke har det. Horgen (2011) fremhever at inkluderingsarbeidet rundt denne elevgruppen bærer preg av en treg og segregerende utvikling, som videre kan bidra til utfordringer knyttet til ivaretagelsen av elevgruppens rettigheter. Mitt formål med denne studien var å belyse hva skolen gjør for å utvikle individuelle opplæringsplaner for elever med multifunksjonshemning, det vil si hva lærerne konkret gjør og vektlegger i planlegging, gjennomføring og evaluering av IOP. Jeg ville altså få innsikt i hva som gjøres for å inkludere disse elevene i læreplanarbeidet i skolen. Problemstilling og forskningsspørsmål Med utgangspunkt i oppgavens formål formulerte jeg følgende problemstilling: Hva gjør skolen for å utvikle individuelle opplæringsplaner (IOP) for elever med multifunksjonshemning? Problemstillingen ble ytterligere konkretisert gjennom følgende forskningsspørsmål: Hva vektlegger skolen i sin planlegging og utvikling av IOP? I hvilken grad er IOP ´ ene anvendelige som et arbeidsverktøy i det daglige? Hvordan evaluerer skolen IOP ´ ene for å måle elevenes progresjon og utviklingsmuligheter? Disse forskningsspørsmålene var tenkt å bidra til å gi et mer helhetlig bilde av hvordan IOP –arbeidet gjennomføres i praksis, og i hvilken grad IOP ´ene fungerer etter sin hensikt. Jeg brukte dermed hensikten bak IOP som verktøy, altså planlegging, gjennomføring og evaluering som en ramme for å belyse problemstillingen min. Metode og utvalg Jeg valgte en kvalitativ tilnærming for å få innsikt i lærernes erfaringer, tanker og meninger omkring IOP – arbeidet i henhold til planlegging, gjennomføring og evaluering. Jeg benyttet meg av semistrukturert intervju med hver enkelt informant. Utvalget mitt bestod av fem lærere til elever med multifunksjonshemning. Intervjuene ble transkribert, tolket og analysert i lys av relevant teori knyttet til elever med multifunksjonshemning, og i forhold til læreplanteori som spesielt fokuserte på Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Resultater og konklusjon Jeg fant ut at alle lærerne i denne studien var svært kunnskapsrike og trygge i forhold til kartlegging av elevenes individuelle behovene. For å utvikle individuelle opplæringsplaner ble det tatt utgangspunkt i Utdanningsetatens fastlagte mal for IOP, men her meldte det seg en stor utfordring, og det var pålegg om bruk av fag. Dette ble begrunnet med at bruk av tradisjonelle fag var vanskelig å vektlegge i opplæringen av denne elevgruppen, noe som videre preget skissering av mål og innhold i IOP ´ene. Utviklingsområdet språk og kommunikasjon ble sett på som en grunnleggende ferdighet, og dermed vektlagt som et gjennomgående hovedområde i alle IOP ´ ene. Gjennom helhetlig kartlegging av den enkelte elevens forutsetninger og behov, samt forankring i Kunnskapsløftet via stadig forenkling av målformuleringer ned til tidlig utviklingsnivå, skisserte samtlige lærere så realistiske mål som mulig. Noen få lærere tok kun utgangspunkt i helhetlig kartlegging av elevenes forutsetninger og behov skissering av mål. Den største utfordringen for alle lærerne var å forankre IOP ´ ene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, da de opplevde at Kunnskapsløftet ikke var skrevet med hensyn til elever med multifunksjonshemning. Siden elever med multifunksjonshemning sjeldent når opp til 1. klassenivå i Kunnskapsløftet, måtte lærerne i denne studien basere seg på kunnskap og innsikt fra spedbarnsforskning og nyere utviklingsteorier som utgangspunkt for skissering av realistiske mål for elevgruppen. Det kan dermed konkluderes med at lærerne ikke så noen sammenheng mellom Kunnskapsløftet og opplæringen av denne elevgruppen, og opplevde kravet om forankring av IOP i Kunnskapsløftet som et dilemma fremfor støtte. | nor |