Afasi i et langsiktig perspektiv, og forholdet mellom språk og livskvalitet En kvantitativ undersøkelse av afasirammedes språkutvikling etter hjerneslag, og forholdet mellom deres språklige evner og livskvalitet

Abstract

Afasilitteraturen gir et inntrykk av at bedringsutsiktene for afasirammede ikke er særlig positive utover ett år etter skaden inntreffer. Forfatterne av denne masteroppgaven opplevde imidlertid i løpet av sine praksisperioder at både afasirammede selv og afasilogopeder fortalte om språklig fremgang flere år etter hjerneslag. Ny kunnskap om hjernens plastisitet bidrar til en antagelse om at språkfunksjonen kan bedre seg over lengre tid enn tidligere antatt. Det finnes få studier som beskriver langtidsforløpet ved afasi. Den nye kunnskapen fører til et behov for å kartlegge og dokumentere den språklige endringen. I litteraturen er det også enighet om at afasi kan påvirke livskvaliteten hos afasirammede. Likevel er det liten kunnskap om hvilke faktorer som har innvirkning på livskvalitet. Det gir et behov for å avdekke hva som spiller en rolle for afasirammedes livskvalitet. Dette er viktig kunnskap fordi det kan bidra til at mennesker med afasi og deres pårørende får best mulig hjelp til å leve et godt liv med afasien. Denne masteroppgaven skrives i forbindelse med et kvalitetssikringsprosjekt ved Sunnaas sykehus. Prosjektets hensikt er å undersøke langtidsutkommet hos slagpasienter med afasi ved å utføre etterundersøkelser fire til syv år etter primærrehabilitering. For å besvare denne masteroppgavens problemformulering «Hvordan har den generelle språkfunksjonen hos de afasirammede utviklet seg fra primæroppholdet på Sunnaas sykehus til 4-7 år etter slaget, og hvordan er forholdet mellom de afasirammedes språkfunksjon og livskvalitet?» ble det benyttet en kvantitativ tilnærming med et deskriptivt design. Informantene i undersøkelsen ble valgt gjennom et ikke-sannsynlighetsutvalg. Det endelige utvalget er 38 afasirammede slagpasienter. Datamaterialet ble bearbeidet og analysert i statistikkprogrammet SPSS, og det ble anvendt både deskriptiv og analytisk statistikk. Resultatene av utvalgets generelle språklige utvikling viser en statistisk signifikant forskjell ved totalskårene på NGA mellom primær- og oppfølgingsundersøkelsen, og en gjennomsnittlig språklig fremgang. I NGA ble det også funnet en statistisk signifikant forskjell ved bedring hos gruppene pasienter som mottar afasirehabilitering og de som ikke mottar afasirehabilitering og pasienter med alvorlig afasi og ikke-alvorlig afasi. Gjennomsnittene på hver delprøve i NGA ved primærundersøkelsen er statistisk signifikant forskjellig fra oppfølgingsundersøkelsen, og alle delprøver viser gjennomsnittlig bedring hos utvalget. Det ble funnet en signifikant sammenheng mellom tid siden skaden inntraff og bedring på NGA og Token hvor pasientene som fikk slag for kortest tid siden har opplevd størst bedring. Resultatene av forholdet mellom de afasirammedes språkfunksjon og livskvalitet viser en sterk korrelasjon ved at jo høyere skår pasientene fikk på NGA ved oppfølgingstidspunktet, jo høyere livskvalitet har de. Det ble også funnet en sterk signifikant samvariasjon ved at jo høyere skår på Token ved oppfølgingstidspunktet, jo høyere livskvalitet har pasientene. Funnene viser også en signifikant positiv sammenheng mellom pasientenes livskvalitet og deres språklige evne målt med NGA ved primærundersøkelsen. Det ble samtidig funnet en samvariasjon ved at jo bedre auditiv forståelse de afasirammede hadde på primæroppholdet på Sunnaas sykehus, jo høyere livskvalitet har de. Av NGA og Token tatt på de ulike undersøkelsestidspunktene er det Token (auditiv språkforståelse) målt på oppfølgingstidspunktet som predikerer de afasirammedes livskvalitet. Videre viste resultatet at pasientenes funksjonsnivå predikerer deres livskvalitet mer enn den språklige evnen. Til slutt viser funnene en statistisk signifikant samvariasjon mellom pasientenes livskvalitet og språklige evner målt ved oppfølgingstidspunktet. Resultatene kan bety at språket hos afasirammede fortsetter å bedre seg inn den kroniske fasen av afasi, og at det skjer fremgang innenfor alle språklige områder. Funnene støttes opp av tidligere studier gjort i den kroniske fasen av afasi. Undersøkelsens resultater viser også at språket spiller en rolle for afasirammedes livskvalitet, noe som bekreftes i tidligere forskning. Samtidig ser det ikke ut til at språk kan forklare varians i livskvalitet utover det som funksjonsnivå kan.