Abstract
Grunnleggende matematiske ferdigheter er en implisitt del av mange av dagliglivets aktiviteter, som kan være av betydning for selvstendighet i mange situasjoner. De strategiene en har til rådighet vil påvirke hvordan en kan benytte matematikk i praktiske situasjoner. Strategibruk hos elever med utviklingshemming er imidlertid et lite utforsket område. Formålet med undersøkelsen var, i vid forstand, å frembringe kunnskap om hva som kjennetegner bruken av matematikkstrategier hos elever med utviklingshemming. For å avgrense oppgaven ble følgende problemstilling valgt: Hva kjennetegner bruken av oppgavespesifikke addisjonsstrategier hos elever med utviklingshemming? Problemstillingen ble ytterligere fokusert gjennom følgende underspørsmål: 1. Er det sammenheng mellom klassetrinn og strategibruk? 2. Er det sammenheng mellom skårer på verbale og/eller non-verbale evnemål og strategibruk? 3. Er det sammenheng mellom treffsikkerhet og strategibruk? I tillegg ble resultatene i den foreliggende undersøkelsen sammenliknet med resultater fra MUM-prosjektet for å se om det var noen likhet i strategimønsteret hos elever med utviklingshemming og elever med/uten matematikkvansker (MD/MN-elever). I MUM-prosjektet ble det avdekket en forskjell i strategiutviklingen hos elever med forbigående matematikkvansker (forsinket utvikling) og vedvarende matematikkvansker (kvalitativt annerledes utvikling). Som en parallell til dette er det uenighet blant forskere om hvorvidt utviklingshemming medfører en kvantitativt eller kvalitativt annerledes kognitiv utvikling. Derfor var det også av interesse å undersøke om strategibruken hos elever med utviklingshemming følger et kvalitativt annerledes MD-mønster eller et kvantitativt annerledes MN-mønster. VI Metode Undersøkelsen hadde en kvantitativ tilnærming og kan beskrives som en tverrsnittsundersøkelse hvor strategibruken ble kartlagt kun på et tidspunkt, men hos ulike aldersgrupper. Det ble gjort en vilkårlig utvelging av elever med utviklingshemming fra grunnskolen og femårig videregående skole. Inklusjonskriterier omfattet verbalt språk, telleferdigheter til og med 17 og kjennskap til tallsymboler og plusstegnet. Det endelige utvalget bestod av 20 elever fra 4. klasse til Vg5. I datainnsamlingen ble verktøyet for kartlegging av addisjonsstrategier fra MUM-prosjektet benyttet. I tillegg ble det samlet inn data på to bakgrunnsvariabler vedrørende elevenes verbale og non-verbale evner. Dette ble gjort ved hjelp av deltestene ordforståelse og matriser fra WISC-IV. Datamaterialet ble analysert med IBM SPSS Statistics. Resultater Med unntak av en strategi, som så ut til å benyttes uhensiktsmessig, hang ikke strategibruk sammen med hverken klassetrinn eller bakgrunnsvariablene. Den uhensiktsmessige strategien korrelerte signifikant med klassetrinn. I tillegg var det en sterk negativ korrelasjon mellom denne strategien og treffsikkerhet. Helhetlig sett lå strategibruken nærmer MN-mønsteret enn MD-mønsteret. Det var imidlertid store individuelle forskjeller i utvalget, og strategibruken varierte fra ensidig bruk av lite hensiktsmessige strategier til fleksibel bruk av avanserte strategier. Hovedkonklusjoner Det så ut til at de fleste elevene i utvalget hadde en strategibruk som fulgte et forsinket MN-mønster. Flere av elevene benyttet avanserte strategier, noe som støtter opp under at elever med utviklingshemming ikke er så passive i læringen som tidligere antatt. Tre elever så derimot ut til ha en kvalitativt annerledes strategibruk. Dette kan kanskje tyde på det MN/MD-skille i utvalget, som kan tenkes å reflektere generelle vs. spesifikke matematikkvansker. Dersom dette skille er reelt kan det medføre implikasjoner for opplæringen til elever som har en kvalitativt annerledes strategiutvikling.