| dc.description.abstract | Masterprosjektet tar sikte på å gi et innblikk i synspunktene til elever med mye ugyldig fravær i videregående skole. Studiens mål var å få elevenes beskrivelser av hvordan de mente læreren kunne bidra til å øke deres motivasjon for skolearbeid. Gjennom fordypning i relevant litteratur fremkom det at elevenes synspunkter var mindre belyst og det var et ønske om mer forskning på feltet. Prosjektets problemstilling ble følgende: Hvordan mener elever med mye ugyldig fravær at læreren kan bidra til å øke motivasjonen for skolearbeid? Høyt fravær er en indikator på frafall fra opplæringen (Markussen, 2011; Overland & Nordahl, 2013; Tangen, 2012c; Vibe, Frøseth, Hovdhaugen & Markussen, 2012). Den lave gjennomføringen i dagens videregående skole er et dagsaktuelt tema og utgjør et samfunnsproblem som har fått mye oppmerksomhet. I oppgaven redegjøres det for aktuell teori knyttet til at skolen er i kontinuerlig endring, fraværsproblematikk og frafall fra videregående opplæring. Relevant litteratur om relasjonen mellom lærer og elev presenteres, samt teoretiske perspektiver på mestring og motivasjon. Skolen er i kontinuerlig endring. Samfunnet vektlegger kunnskaper fra utdanning for at elevene skal bli attraktive arbeidstakere. Man kan peke på en dobbeltkommunikasjon fra skolens side ved at de overordnede føringene vektlegger tilpassing for alle. Likevel blir konsekvensene store for de elevene som ikke passer inn i skolens krav og normer. For elever som sliter med å finne sin plass innenfor rammen av fellesskolen, blir følgene ofte høy forekomst av ugyldig fravær, som igjen kan føre til frafall. Det å falle fra opplæringen kan gi uheldige konsekvenser både på et personlig- og samfunnsmessig plan. Problemstillingen er belyst ved en kvalitativ metodisk tilnærming og det er brukt semistrukturert intervju for å innsamle data. Kvalitativ metode ble hensiktsmessig for å belyse helheten i ungdommenes synspunkter. Undersøkelsens utvalg består av ti elever ved en yrkesfaglig studieretning i videregående opplæring. Lydopptak av intervjuene ble senere transkribert, analysert og tolket med en hermeneutisk tilnærming. I analysearbeidet ble det lagt vekt på en tilnærming inspirert av Grounded – Theory. Med andre ord vil det si at litteratur og teori om fenomenet som ble undersøkt, hadde utgangspunkt i det innsamlede intervjumaterialet (Dalen, 2011). Elevene gav inntrykk av at de trivdes godt i skolen. De pekte på vansker i deres personlige omgivelser som avgjørende årsak for at de hadde mye ugyldig fravær. Faktorer som ble belyst var blant annet vansker som følge av; omsorgssvikt, rusproblematikk, ansvarsplikter, depresjon og angstproblematikk. I utgangspunktet forklarte elevene at lærerne ikke hadde innvirkning på deres ugyldige fravær. Derimot ved nærmere refleksjoner beskrev elevene flere kvaliteter de ønsket vektlagt av lærerne. Resultatene kunne dermed tolkes motstridende. Elevene poengterte at lærerne i utgangspunktet ikke var avgjørende for om de var borte fra undervisningen, men samtidig kunne beskrivelsene tolkes som at lærerne hadde en innvirkning. Elevene ønsket seg mer omtenksomme, imøtekommende og forståelsesfulle lærere, og de indikerte at det ville gi mer motivasjon for skolearbeid. Da elevene beskrev gode lærere, kom ønsket om mer fokus på sosiale og personlige kvaliteter tydelig frem. Ingen av informantene nevnte behov for mer faglige egenskaper hos lærerne. Flere av ungdommene etterlyste en mer tilgjengelig skolehelsetjeneste. Skolehelsetjenesten kan utgjøre en forskjell for ungdommene med å takle livets påkjenninger og i tillegg mestre skolehverdagen. Forskningen til Katz et al. (2009) påpeker at det for elever som ikke opplever å få støtten de trenger fra sine omgivelser utenfor skolen, er avgjørende å få denne fra sentrale voksne i skolen. Kan man ikke kan snakke om ting som bekymrer eller er belastende hjemme, må skolen være det stedet elevene kan få den hjelpen de trenger. Helheten fremkom som større enn enkeltdelene etter å ha sett på datamaterialet hver for seg og sammen. Ungdommenes sårbarhet ble mer fremtredende da man helhetlig så på situasjonen. Spørsmålet ble hvem som skal fange opp dette ansvaret når ungdommene er myndige og regnes som voksne i samfunnet. Jeg beskrev dem som gråsoneelever, et begrep Tangen (2012c) bruker på elever som ikke har omfattende og åpenbare krav om tilrettelegging, men som har behov for spesiell oppfølging. Dette er ungdommer som har havnet utenfor de eksterne hjelpetjenestene, men som fortsatt har stort behov for hjelp og støtte til å takle påkjenningene fra deres omgivelser. | nor |