| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål Formålet med denne studien var å undersøke rådgiveres opplevelser og utfordringer i møte med foreldre til barn med fremadskridende sykdommer. Problemstilling og forskningsspørsmål Med utgangspunkt i formålet, kom jeg fram til denne problemstillingen og disse tre forskningsspørsmålene: Hvordan opplever PP-rådgivere møte med foreldrene til barn med fremadskridende sykdommer, og på hvilken måte opplever de at dette utfordrer deres egen rolle som rådgiver? - Hva er spesielt ved å møte foreldre til barn med fremadskridende sykdommer? - Hvordan påvirkes rådgiverne faglig og følelsesmessig av foreldre til barn med fremadskridende sykdommer? - Hvordan klarer rådgiverne å stå i rådgivningsforholdet? Metode og utvalg Jeg ønsket å få tak i rådgivernes opplevelser, og valgte en kvalitativ tilnærming. Semistrukturert intervju ble benyttet som metode, og det endelige utvalget besto av fem informanter som arbeidet som PP-rådgivere. De hadde ulik utdanning innen pedagogiske, spesialpedagogiske og psykologiske utdanninger. Intervjuene ble først transkribert, og så kodet og analysert med en blanding av induktiv og deduktiv tilnærming. Analysen ble gjort med utgangspunkt i Kvale og Brinkmanns (2009) tre analysenivåer; selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft, og teoretisk forståelse. Resultater og konklusjon Studien viser at rådgiverne opplevde at møter med disse familiene utfordret dem både faglig og følelsesmessig på andre måter enn det andre familier gjorde. Den faglige hovedutfordringen så ut til å være at barnets ferdighetsnivå stadig blir lavere, og at tilretteleggingen måtte skje i forkant av tilbakegang, samtidig som elevens mestring skulle ivaretas. Noen av rådgiverne hadde store frustrasjoner knyttet til mangel på fungering i støtteapparatet rundt familiene. Rådgiverne opplevde også at de var mer usikre faglig i møte med disse familiene. De følelsesmessige utfordringene kom til uttrykk ved at rådgiverne ble påvirket av foreldrenes sorg og situasjonen. Det å regulere nærhet og distanse til familiene ble både vanskelig og viktig. Rådgiverne opplevde at de måtte ta frem andre sider av seg selv, og bruke mer av sine egne følelser og erfaringer i møte med foreldrene. Rådgiverne omtalte dette selv om andre sider enn profesjonaliteten, mens sidene de trakk fram, samsvarer med sentral rådgivningsteori. For å klare å stå i rådgivningsforholdet til foreldrene, kan det se ut som Opplevelse av sammenheng, Self-efficacy og awareness kan være til stor hjelp for rådgiveren. På tross av utfordringene i rådgivningsforholdene, opplevde rådgiverne oppgavene som meningsfulle, og følte at de mestret utfordringene. | nor |