| dc.description.abstract | Tittel: Kan fengselsfugler også fly? Bakgrunn, formål og problemstilling: Veien inn til en stabil og vellykket tilværelse har i det norske samfunnet lenge vært skiltet med utdannelse. Senest ved Høyre-Frp (2013) regjeringens politiske plattform blir det uttalt at utdannelse gir det beste framtidsmulighetene. Samtidig har vi kunnskap om at frafall fra den videregående skolen ligger på om lag 20-40 % (Markussen, 2011). For mennesker som affekteres av risikofaktorer, dette være seg miljømessige eller individuelle, kan frafall fra skolen medføre konsekvenser av negativ art. For enkelte kan risikofaktorene danne vei inn til kriminell beskjeftigelse, og enden på visa kan være soning i fengsel. Statistisk sentralbyrå (2009) opplyser om at syv prosent av innsatte ved norske fengsler ikke har fullført obligatorisk grunnskole, og bare fem prosent har utdanning ut over videregående skole. Alle fengsler i Norge skal per dags dato kunne tilby skolegang for de innsatte. Langelid (2012) viser til en kartlegging av innsatte i norske fengsler, hvor det går fram at de fleste ønsker å benytte seg av opplæringstilbudet, og anser dette som en vei ut av kriminalitet. Men hva skjer etter løslatelse? Lediggang over tid kan trolig betraktes som ugunstig, hvor sannsyneligheten for ny soning øker etter de to første årene. Sysselsetning via jobb eller utdannelse kan se ut til å skape det beste grunnlaget for å unngå ny kriminalitet. Til tross for juridiske rettigheter vil tidligere straffedømte utgjøre en marginalisert gruppe, hvor løslatelsesfasen for mange byr på utfordringer. I skolesammenheng kommer dette klart til syne, hvor Kunnskapsdeaprtimentet (2005) samt Statistisk sentralbyrå (2009) kan melde om at kun 56 av 712 forsatte opplæring etter løslatelse. Det finnes i alt ti oppfølingsklasser i Norge. Klassene er underlagt skoleverket, hvor hensiktet er å lette overgangen til det ordinære opplæringssystemet (Kunnskapsdepartementet, 2005). Formålet med studien vil være å danne kunnskap, samt forståelse for betydningen av opplæring hos tidligere innsatte. Oppfølging og utenforliggende faktorer vil trolig være avgjørende for at skoleløpet skal føles gjennomførbart for eleven det gjelder. Studiens problemstilling er følgende: Hvordan opplever tidligere straffedømte opplæringen i oppfølgningsklasse? Metode: Datamateriale er innhentet via kvalitative intervjuer med fem elever ved en Norges ti oppfølgingsklasse. Hovedtyngden ligger på informantenes individuelle perspektiver, erfaringer og tanker. Funn: Studiens funn viser at kriminelle handlinger ofte får utløp gjennom en utvist antisosial atferd. Grunner til at handlingene finner sted er mangfoldig, og vil trolig være individuelle. Hos informantene i denne studien synes årsaksforholdet ut til å være sammensatt, men rus, økonomi, sosial usikkerhet, sosialt nettverk og ugunstige hjemmeforhold utgjør deler av forklaringen. Skolen er av stor betydning for barn og unges oppvekstvilkår, og hvilken retning deres utvikling får. Befring (2007) samt Damsgaard og Kokkersvold (2011) påpeker at skolen kan utgjøre en risiko for barn og unge som faller utenfor samfunnet, men kan også fungere som en beskyttelsesfaktor. Informantenes uttalte erfaringer danner et bilde av skolens funksjon og påvirking på både godt og vondt. Informantenes erfaringer med skolen i fengselet, og senere oppfølgingsklassen refereres til som utelukkende positivt. I kontrast til grunnskolen og den ordinære videregående skolen opplevde informantene å bli sett, hørt og verdsatt ut i fra sine individuelle forutsetninger. Ut over det rent faglige ser det ut til at oppfølgingsklassen også bidrar med positive og prososiale relasjoner for elevene. | nor |