| dc.description.abstract | Sammendrag Bakgrunn og formål Aldersrelatert hørselstap anses for å være den vanligste årsaken til redusert hørsel, og hele 80 % av alle hørselstap er å finne blant den eldre del av befolkningen. Likevel har hørselshemmingen hos eldre vært et forsømt område innen hørselsforskning i Norge (Aarhus, Kvestad, Tambs & Engdahl, 2012). Hvordan et hørselstap oppleves og mestres av eldre mennesker vil variere med deres forutsetninger og ressurser. Eldre mennesker kan blant annet ha ulike holdninger til eget hørselstap, og dette kan påvirke hvordan de fungerer med sitt hørselstap til daglig. Formålet med denne oppgaven har vært å få innsikt i hvordan eldre mennesker forholder seg til det aldersrelaterte hørselstapet. Problemstilling og forskningsspørsmål Problemstillingen i oppgaven er formulert slik: Hvordan forholder eldre seg til aldersrelatert hørselstap? Følgende underordnede forskningsspørsmål er formulert: - Hvordan påvirker hørselstap den sosiale deltagelsen? - Hva er deres holdninger til høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler? Metode På bakgrunn av forskningsprosjektets formål og problemstilling, var det hensiktsmessig å benytte seg av kvalitativ forskningsmetode. Det ble brukt et semistrukturert intervju for å kunne få frem beskrivelser av, og innsikt i informantenes erfaringer og refleksjoner. Utvalget består av fem kvinner og en mann i alderen 73 til 85 år, fordelt på tre bydeler i Oslo Kommune. Intervjuene er transkribert i sin helhet. Uttalelsene ble kodet i behandlingsprogrammet NVivo10. Prosjektet er basert på en hermeneutisk inspirert tilnærming, hvor det ble brukt analyse av meningsinnhold for å systematisere datamaterialet. Fokuset har vært på å tolke en dypere mening i informantenes subjektive ytringer, enn det som umiddelbart ble oppfattet. Resultater og konklusjon Denne studien har vist at eldre mennesker forholder seg ulikt til sitt aldersrelaterte hørselstap. Dette gjenspeiles blant annet i holdningene som eldre har til hørselstapet. Det viser seg at holdningene som eldre mennesker besitter, påvirker graden av erkjennelse til hørselstapet. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at hørselstapet påvirker den sosiale deltagelsen i stor grad. Hørselstapet medfører blant annet vanskeligheter med taleoppfattelsen, spesielt i støyfulle miljøer, som har ført til at eldre har blitt passive deltakere i samtalen. Studien viser at det har vært en begrensning i den sosiale deltagelsen. På bakgrunn av at den sosiale deltagelsen har blitt betraktelig begrenset de senere årene, har det ført til konsekvenser av emosjonell art for informantene. De emosjonelle konsekvensene består av sekundære plager som nedstemthet og depresjon, som en følge av at man føler seg ensom. En rådgivningssamtale kan få eldre mennesker til å reflektere over egen livssituasjon, og se sammenhenger mellom funksjonssvikt og øvrige plager. Ved å endre innstilling kan følelsene knyttet til hørselsnedsettelsen bearbeides og påvirke til erkjennelse. Studien viser varierende holdninger til høreapparat, men i stor grad er holdningene av negativ art. Informantene har opparbeidet seg en førforståelse om at høreapparatene gir ubehag og er lite til nytte for kommunikasjonen. Dette medfører lav motivasjon til å få tilpasset høreapparat hos informantene. Det er heller ikke alle som opplever et behov for høreapparat, og dette kommer av at hørselstapet ikke oppleves som subjektivt plagsomt. Resultatene fra studien viser derimot at informantene er positive til hørselstekniske hjelpemidler, spesielt når det kommer til hørselstekniske hjelpemidler som kan brukes til TV. Tilgang til hjelpeapparat og oppfølging kan ha betydning for eldre menneskers holdninger til høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler. Det understreker behovet for å tilby et fleksibelt rehabiliteringstilbud. | nor |