| dc.description.abstract | BAKGRUNN, FORMÅL OG METODE Formålet med studien er å få et innblikk i hvordan elever med språkvansker bearbeider språkmateriale i arbeidsminnet. Utgangspunktet er et utvalg på 99 elever som var med i forskningsprosjektet KisP i regi av Spesisalpedagogisk Institutt, Universitetet i Oslo, mellom 2007 og 2010, og som ble rapportert av sine lærere med risiko for å utvikle språkvansker. Problemstillingen er knyttet til hvordan språkevner som vokabular og grammatisk evne er relatert til de ulike komponentene i arbeidsminnet, slik dette er gjort rede for ved Baddeleys og Hitchs (1974) hukommelsesmodell. Modellen har vært utgangspunkt for viktig forskning på feltet språkvansker, og den har i den senere tid også blitt utdypet (Baddeley, A. 2012). Problemstillingen tar også opp de nonverbale ferdighetenes rolle i det kognitive landskapet, og vil belyse hvordan disse er relatert til den verbale delen av arbeidsminnet. Lærers skåring av elevene med grader av vanskeomfang innenfor semantisk, reseptivt og ekspressivt språkområde, la grunnlaget for en deskriptiv tilnærming til elevenes ulike vanskeprofiler, og utgjorde viktig informasjon for tolkingen av de ulike analysene i undersøkelsen. Resultatene fra den statistiske analysen av innsamlede data fra elevene i risikosonen, viste seg å gi grunnlag for en inndeling av utvalget i undergrupper på bakgrunn av språklig tilhørighet ved enkelte av variablene. Språklig tilhørighet er definert ved kategoriene enspråklig eller tospråklig. Ett av forskningsspørsmålene som er knyttet til problemstillingen, dreier seg om å finne svar på hvordan språklig tilhørighet påvirker vanskeprofilene. Det ble undersøkt om det vistes ulike sammenhenger for språkgruppene mellom de verbale minnekomponentene og språkferdighetene. Fire forskningsspørsmål som følger hovedproblemstillingen, fokuserer en inndeling av ulike problemfokus som utfyller hovedproblemstillingen; Hvilken sammenheng er det mellom arbeidsminnet, begrepslæring og grammatisk forståelse hos elever som har, eller er i risikosonen for utvikling av språkvansker? Studien har en kvantitativ tilnærming, med bruk av et ikke-eksperimentelt design. Metodisk er statistisk analyse brukt, både deskriptiv og parametrisk. Alle data er lagt inn og behandlet ved hjelp av dataprogrammet SPSS (IBM). De statistiske analysene som er brukt, er deskriptiv analyse, frekvensanalyse, korrelasjonsanalyse og analyse av gruppeforskjeller ved t-test. I innsamlingen av data er det foretatt testing med de standardiserte språktestene BPVS (Dunn & Dunn), TROG 2 og Språk 6-16 (Ottem & Frost, 2005). I tillegg til resultatene fra testingen med disse testene, er det brukt resultater som allerede forelå i det pågående KisP-prosjektet, som grunnlag for den statistiske analysen. Dette var resultatene fra testing av nonverbale ferdigheter ved Raven (Sattler, J.M. 2001) og observasjonsskjemaet «20 spørsmål om språkferdigheter» (Ottem, E. 2009), som var gitt lærerne ved starten av prosjektet. RESULTATER Risikoelevene hadde i hovedsak størst vansker i det semantiske ferdighetsområdet. Deretter fulgte et noe mindre vanskeomfang for reseptive ferdigheter, mens ekspressive ferdigheter hadde minst vanskeomfang. Resultatene viste ved korrelasjonsanalyse at risikoelevenes breddevokabular er sterkt knyttet til det fonologiske arbeidsminnet, dette gjaldt både enspråklige og tospråklige. Dybdevokabular korrelerte med minnetesten som er assosiert med episodisk buffer og krystalliserte minnelagrene, i Baddeleys hukommelsesmodell. Denne komponenten av arbeidsminnet tenderte mot en svakere korrelasjon med impressivt vokabular. Nonverbale ferdigheter korrelerte svakt med minnetestene for begge språkgruppene. De to språkgruppene skilte seg fra hverandre med ulike vanskeprofiler. Den tospråklige gruppas resultater ved dybdevokabular målt ved deltesten Begreper fra Språk 6-16 og resultatene ved impressivt vokabular, målt ved BPVS, var signifikant svakere enn for den enspråklige gruppa. Dette kan skyldes både spesifikke og/eller mer generelle språkvansker, men det kan også relateres til disse barna utvikler språkferdigheter på to språk, både det dominante språket og andrespråket | nor |