| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål Bakgrunnen for å skrive en oppgave om LSVT er en interesse fra praksisperioden i løpet av det første året på logopedistudiet. Det er få studier i Skandinavia som omhandler dette temaet. I tillegg opplevde jeg at behandlingsmetoden ikke ble brukt i sin helhet, noe jeg syntes satte spørsmålstegn ved ettersom LSVT sies å være den beste metoden tilgjengelig for behandling av tale- og stemmevansker ved Parkinsons sykdom. Jeg ble derfor nysgjerrig på om dette er felles for norske, svenske og danske logopeder. For at et nytt behandlingsprogram skal kunne implementeres er det viktig å innhente og dele informasjon, kunnskap og erfaringer om programmet gjennom forskningsbasert litteratur. Formålet med denne oppgaven er derfor å finne ut av hvilke fordeler og utfordringer skandinaviske logopeder ser med implementeringen av LSVT i den logopediske hverdagen. Jeg var også interessert i å få vite hvilke tanker logopedene gjorde seg før og etter sertifiseringskurset og hvordan kursets relevans ble vurdert. I tillegg var det et mål å finne ut av hvor mange av logopedene som faktisk bruker behandlingsmetoden i sin logopediske hverdag. Hovedproblemstilling: Hvilke erfaringer har skandinaviske logopeder med bruk av Lee Silverman Voice Treatment (LSVT) som behandlingsmetode for mennesker rammet av Parkinsons sykdom? Underproblemstillinger: 1. Hvilke erfaringer har logopedene med sertifiseringskurset? 2.Hvilke erfaringer har logopedene med den praktiske gjennomføringen av LSVT? 3. Hvilke erfaringer har logopedene med behandlingsmetodens effekt? Metode Det er benyttet kvantitativ metode og deskriptivt design ved hjelp av spørreundersøkelse på nett. Informasjonen er innsamlet ved hjelp av spørreskjemaverktøyet Enalyzer Survey Solutions. 147 logopeder fikk tilsendt spørreskjema per e-post. 78 logopeder (53 %) besvarte spørreskjemaet og definerer utvalget resultatdelen bygger på. Analyse Dataprogrammet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences) er brukt for å analysere innsamlede data. Korrelasjonsanalyser er gjort ved hjelp av FI (rφ), Cramers V (φc) og Pearsons r. Det er også benyttet t-test, Cronbach ́s Alpha og kji- kvadrattest (x2). Resultater Flertallet av logopedene hadde et positivt syn på LSVT både før og etter sertifiseringskurset, og de aller fleste mener at kurset gjorde dem i stand til å bruke metoden i praksis. Flertallet (59 %) av logopedene bruker LSVT aktivt og er i stor grad enige om at det er en nyttig, evidensbasert metode. Det uttrykkes en begeistring over å lære en metode som fokuserer på de tale- og stemmevanskene som mennesker med Parkinsons sykdom kan oppleve. I følge logopedene i undersøkelsen har LSVT en positiv effekt på stemme, artikulasjon og respirasjon. Klienter som fortsatt er tidlig i sykdomsforløpet, vil totalt sett ha størst utbytte av LSVT. Det er derfor vesentlig at behandlingen gis tidligst mulig. Logopedene i undersøkelsen mener også at livskvaliteten til klientene bedres som et resultat av LSVT. Klientene våger å delta mer i sosiale og kommunikative situasjoner og får økt selvtillit. Imidlertid mener logopedene at metoden har sine praktiske utfordringer. Den krever en stor innsats og mye energi fra både klient og logoped. Metoden er tids- og ressurskrevende, og kan ikke tas i bruk på alle parkinsonsrammede. I tillegg er det en rekke retningslinjer og regler som må overholdes, noe som kan gjøre at LSVT oppfattes som for rigid. For at metoden skal ha en effekt utover logopedkontoret må klientene øve hjemme, noe logopedene mener er en stor utfordring. I tilfeller hvor klientene er for syke, ikke motivert nok eller ikke opplever fremgang avbrytes behandlingen og andre metoder/teknikker tas i bruk. | nor |