| dc.description.abstract | Bakgrunn, formål og problemstilling: I løpet av få år har internett blitt noe vi bærer med oss hvor enn vi ferdes. Smarttelefoner og nettbrett har gjort veien til sosiale medier kort og muligheten til å kommunisere og være pålogget til alle døgnets tider er stor. Vi lever i en verden der vi stadig blir påminnet at kropp og utseende spiller en viktig rolle. Vi ser de overalt, de fine, vakre kvinnekroppene med riktig fasong og ingen kilo til overs. De pryder de sosiale mediene der de har tusenvis av følgere, over hundre beundrende kommentarer og en enorm mengde likes. Kroppsidealet som forfektes er veltrent og nærmest fettfri. For mange ungdommer er dette et kroppsideal som er umulig å leve opp til og det ytre kroppspresset kan for mange oppleves som uutholdelig. Egen usikkerhet og mangel på trygghet kan være et utgangspunkt for hvorfor vi søker styrke i overflatisk skjønnhet (Skårderud, 2007). Blogger, Facebook og andre sosiale medier representerer arenaer for identitetsdannelse ved at de gir mulighet til kontinuerlige tilbakemeldinger, og for mange blir jakten på dette en besettende og altoppslukende affære (Liverød, 2012). Dette kan igjen være et uttrykk for en lav selvfølelse, samtidig som det gjerne forsterker denne. En forblir usikker på om en er verdifull og interessant som det hele, unike mennesket en er. Å bevisstgjøre unge på verdien av at alle er unike, verdifulle individer uansett kroppsfasong og utseende blir et viktig arbeid for foreldre og ungdomsskolelærere. Tematikken sosiale medier, kropp og psykisk helse er høyst samfunnsaktuelt, men fortsatt lite belyst innen det spesialpedagogiske fagfeltet. Formålet med denne studien er derfor kort forklart et argument for behovet for økt fokus på hvordan sosiale medier og kroppsfiksering kan påvirke unge menneskers psykiske helse, samt på læreres rolle og kompetanse i den sammenheng. Problemstillingen for denne studien er derfor følgende: Hvordan kan kroppsfikseringen på sosiale medier påvirke ungdoms psykiske helse – og hvilken kompetanse har og etterspør ungdomsskolelærere for å kunne forebygge negative konsekvenser? Teori og empiri: Den teoretiske forankringen som ligger til grunn for denne studien finnes i hva jeg anser som vesentlig for å kunne belyse problemstillingen og forskerspørsmålene. Teorien omhandler ulike aspekter ved sosiale medier, kroppsfiksering og psykisk helse, samt teori som underbygger viktigheten av helsefremmende forebyggingsarbeid. Metode: I denne studien er det informantenes erfaringer og opplevelser som står sentralt. Av den grunn har jeg valgt å bruke en kvalitativ tilnærming med fenomenologisk innfallsvinkel for å belyse problemstilling og forskerspørsmål. Jeg har brukt semistrukturerte intervju som innsamlingsmetode, der jeg intervjuet to ungdomsskoleelever i niende klasse, en sosialpedagogisk rådgiver og en gymlærer/kontaktlærer på en ungdomsskole i Buskerud. Resultater: Samtlige informanter i min studie mener at sosiale medier generelt, og kroppsfikseringen som dominerer disse spesielt, kan bidra til å gi ungdomsskoleelever dårlig psykisk helse. I denne sammenheng vektlegges særlig fenomener som digital mobbing, et massivt press knyttet til kroppens utseende og avhengighet- både av å være på sosiale medier samt av å få mange likes og beundrende kommentarer på bilder. Det kroppslige idealet, som betegnes som tynn, sterk og sunn, triumferer og ønsket om å oppnå dette idealet fremstilles som et stressmoment og en evig jakt og opplevelse av at man aldri blir fin og bra nok. Som konsekvenser fremhever informantene blant annet spiseforstyrrelser, depresjon, stress, så vel som et forvrengt og ødelagt selvbilde, søvnmangel, konsentrasjonsvansker og problemer med faglig fokus og læring. Fokuset og verdiene blir av elevinformantene fremstilt som primært knyttet til de sosiale mediene og de påvirkninger og digitale responser, spesielt på bilder som gis der. Både elev- og lærerinformantene beskriver også bekymringsfulle oppfatninger om at plastisk kirurgi i dag er vanlig helt ned i ungdomsskolealder. Både elevinformantene og lærerinformantene påpeker at norske lærere synes å ha lite kunnskap om ungdoms erfaring med og bruk av sosiale medier og at denne kompetansen bør økes ytterligere. Dette fremheves som viktig for at de skal kunne bidra til å forebygge digital mobbing, psykiske helseplager og andre negative konsekvenser av bruk og påvirkning fra sosiale medier. Det samme gjør kontinuerlige elevsamtaler preget av fokus på elevenes psykiske helse og sosiale liv, ikke bare det faglige. Det fremkommer synspunkter på at den mangelfulle kompetansen kan økes ved kursing, informasjonsmøter, samt samarbeid med skolehelsetjenesten og eksterne instanser. Betydningen av at lærere og foreldre samarbeider om dette temaet og fremstår som gode forbilder på nettet blir også løftet frem. De har også et betydningsfullt ansvar for å veilede og hjelpe ungdommen til selv å utvikle digital dømmekraft, slik at de kan bli bevisste, kritiske og reflekterte brukere av sosiale medier. I den sammenheng fremheves psykisk helsefremmende, holdningsskapende arbeid i skolen, for eksempel i tråd med visjonene i organisasjonen MOT. Informantene ga også uttrykk for positive vurderinger og resultater som følge av innføringen av mobilfri skole. Mobilfri skole kan virke som et forebyggende tiltak i form av at den digitale mobbingen synes å minke, elevene blir mer sosiale og konsentrasjonsnivået kan øke. | nor |