| dc.description.abstract | Bakgrunn for tema Bakgrunnen for oppgaven er vår interesse for både mestring og premature barn. De offentlige debattene i media om premature barn handler ofte om hvilken svangerskapsuke barnet bør være født i for at det skal få livreddende medisinsk behandling. Behandlingen på sykehuset er omfattende og kan i noen tilfeller gi barna skader. Barnas umodenhet kan også få konsekvenser for deres utvikling i de tidlige barneårene. I de faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn (Sosial- og helsedirektoratet, 2007), blir det anbefalt jevnlig oppfølging rundt familiens mestring og behov frem til barnet er fem år. Vi ønsker derfor å rette et positivt fokus på hva som bidrar til en opplevelse av mestring for foreldre til for tidlig fødte barn. Formål og forskningsspørsmål Formålet med studien er å få økt kunnskap om hva som bidrar til en opplevelse av mestring hos foreldre med ekstremt premature barn og de følger dette kan gi. Vi ønsker å ha fokuset på begrepet mestring og den positive opplevelsen med barnet og samtidig hva foreldrene tenker kunne vært gjort annerledes for å øke deres opplevelse av mestring. Ved å gjennomføre studien, ser vi at vi kan bidra med informasjon om hva som kan hjelpe andre foreldre i lignende situasjoner. På bakgrunn av dette er vårt forskningsspørsmål: Hva har bidratt til opplevelse av mestring hos foreldre til ekstremt premature barn? I tillegg har vi formulert en underproblemstilling: Hvilke strategier og tiltak har bidratt til mestring? For å besvare forskningsspørsmål og underproblemstilling har vi delt inn datamaterialet i åtte kategorier, hvor vi trekker frem det mest sentrale av foreldrenes opplevelse av det å få et ekstremt prematurt barn, og hva som har bidratt til en opplevelse av mestring. Metode Vi har benyttet en kvalitativ forskningsmetode, med en induktiv tilnærming ved bruk av Grounded Theory som forskningsstrategi. Der vi har brukt et semistrukturert intervju med bestemte temaer og spørsmål vi laget i forkant av intervjuene. Dette for å få en dypere innsikt i hvordan informantene forholder seg til sin livssituasjon, med fokus på mestring hos foreldrene og deres personlige opplevelser rundt det å få et prematurt barn. Utvalget vårt er åtte informanter, som representerer syv familier. Vi stilte begge til alle intervjuene, hvor den ene intervjuet mens den andre noterte og supplerte med eventuelle tilleggsspørsmål. Vi benyttet lydopptak på samtlige av intervjuene, for så å transkribere. Datamaterialet ble så lagt inn i NVivo for analysering, koding og kategorisering. Åtte kategorier presenterer våre funn, hvor vi diskuterer de ulike temaene til relevant teori og forskning. Vårt teoretiske grunnlag er knyttet til Antonovskys (2012) salutogene mestringsteori og i tillegg begrepet empowerment. Resultater og konklusjoner Resultatene av studien viser at foreldrene har gjennomgått en stor belastning ved det å få et ekstremt prematurt barn. Det har derfor vært avgjørende for dem å få ulik hjelp for å kunne oppleve mestring. Foreldrenes uttalelser viser at de ofte er samstemte og det kommer fram at selv om de har opplevd ulik oppfølging er de for det meste enig i hva det som gjør dem misfornøyde eller fornøyde. Det kommer også fram gjennom diskusjonene i hver av de åtte kategoriene at foreldrenes uttalelser samsvarer godt med det teoretiske grunnlaget for studien. Det som ser ut til å ha hatt betydning for foreldres mestringsfølelse er både avhengig av foreldrene opplevelse av den oppfølgingen de har mottatt og sammenhengen i den. Foreldrene trekker fram betydningen av en god oppfølging som omhandler bekreftelser og tilbakemeldinger fra fagpersoner, rådgivning som fører til ny kunnskap og oversikt som kan være til fordel for deres mestring. Foreldrenes tidligere erfaringer med mestring har betydning for hvordan foreldrene utvikler motivasjon og engasjement for å takle utfordringene som hører med til det å få et ekstremt prematurt barn. Gjennom foreldrenes evne til mobilisering ser vi hvilken kraft dette har ført med seg for å kunne være bevisste sine muligheter og rettigheter. Ut i fra presentasjonen og funn framstår foreldrene som ressurssterke og har lett for å være positive, noe som igjen påvirker deres opplevelse av mestring. Gjennom kunnskap fra fagpersoner, litteratur eller andre kilder har foreldrene opparbeidet seg kompetanse om ulik tilrettelegging som er gunstig for ekstremt premature barn. Slik får barna mulighet for en god utvikling, som igjen vil påvirke foreldrenes opplevelse av mestring. Foreldre kan ha god nytte av mer kompetanse og eventuelt et tverrfaglig kompetansesenter hvor denne kompetansen er samlet. Til tross for foreldrenes belastning er det et viktig funn at foreldrene nå i ettertid kan se hvilken berikelse det har vært for dem å få et ekstremt prematurt barn. | nor |