| dc.description.abstract | Bakgrunn for denne studien var mine egne erfaringer som personal i bolig for mennesker med utviklingshemning, hvor jeg opplevde at det var vanskelig å kommunisere med beboerne, da jeg selv ikke hadde kunnskap nok om beboernes kommunikasjonsform. Det var vanskelig å forstå og å bli forstått. Jeg undret meg derfor over hvordan andre som jobber i boliger for mennesker med utviklingshemning opplever å jobbe med kommunikasjon, som også ble formålet med denne masteroppgaven. Dermed ble problemstilling og forskerspørsmål utarbeidet: Hvordan opplever personalet å arbeide med kommunikasjon med beboere på bolig for personer med utviklingshemning? o Hva tenker personalet om kommunikasjon? o Hvordan arbeider personalet på bolig for mennesker med utviklingshemning for å ivareta deres kommunikasjon? o Er det noen utfordringer å arbeide med kommunikasjonen? Det å forstå og bli forstått i kommunikasjon er sentralt i grunnlaget for oppgaven. Å forstå og bli forstått i kommunikasjon, kan gi en opplevelse av å være selvstendig, ha selvrespekt og eget verd(von Tetzchner og Martinsen, 2002), som kan gi en opplevelse av utvikling, læring og livskvalitet(Fellesorganisasjonen [FO], 2008), gjennom å få bruke sitt eget «språk» gjennom samarbeid og samhandling med andre(Gjems, 2009). Vansker med kommunikasjon kan være manglende strategier for å kommunisere, forskjellige forventinger fra ulike instanser med ulik fagtilnærming og om det er tatt hensyn til hva man kan fra før i forhold til kommunikasjon. Miljøarbeid vil også være en viktig faktor i arbeidet i bolig, da det spiller en rolle for hva personalet i boligen vil ha i fokus, da det er miljøarbeid de jobber med. Opplæring, veiledning og samarbeid med andre instanser, kan ha innvirkning på hvordan beboeren og personalet bruker kommunikasjon med hverandre. For å belyse problemstillingen, er kvalitativ tilnærming med utgangspunkt i intervju benyttet. Et kvalitativt intervju, hvor det ble utarbeidet en intervjuguide, ble brukt for å finne ut hvordan personalet i boliger for mennesker med utviklingshemning opplever å jobbe med kommunikasjon. Datamaterialet ble hentet fra fire informanter ved fire ulike boliger, hvor krav til informantene var at de jobbet aktivt med beboerne. Ved å bruke dataprogrammet Nivio10, ble datamaterialet systematisert i tre ulike tema på bakgrunn av problemstilling, forskerspørsmål og intervjuguide. En hermeneutisk tilnærming har vært en inspirasjon til tolkningen av datamaterialet. Det innsamlede datamaterialet viser at informantene har ulike tanker om kommunikasjon, hvordan man jobber med det på boligen og hvordan det oppleves å jobbe med kommunikasjon. Fra deres bakgrunn innen arbeid i bolig og utdanning, har de forskjellige fokus på kommunikasjon. En av informantene mener det er viktig å kunne avlese den nonverbale kommunikasjonen, til en av de andre informantene som har større fokus på å være avsluttende i kommunikasjonen. Det er også ulikt syn på hvordan opplæring, veiledning og samarbeid med andre instanser i forhold kommunikasjon hos den enkelte beboer. Det settes lys på at det er lite fokus på kommunikasjon i både opplæring og veiledning på to av boligene, mens det mer fokus i de to andre boligene. Samarbeid med andre instanser i forhold til beboernes kommunikasjon, foregår i ulik grad og på ulike måter. Informantene gir uttrykk for at det er misforståelser i kommunikasjonen mellom beboer og personal, som i mange tilfeller ender i det de betegner som utfordrende atferd. Informantene er bevisste på sin egen kommunikasjon ut i fra hvilke behov den beboergruppen de jobber med har. Slik jeg tolker informantenes uttalelser, syns de det kan være utfordrende i varierende grad å jobbe med beboernes kommunikasjon, da fokuset i miljøarbeid ligger mer på pleie og omsorg, samt at beboerne har ulike behov og ulike måter å kommunisere på. Informantene er dermed enige om at det bør være et større fokus på kommunikasjon i bolig for mennesker med utviklingshemning, gjennom kommunen eller stillingsbeskrivelser. | nor |