Det norske Sosialdemokratiet - levende eller ideologisk dødt? En studie av Arbeiderpartiets ideologiske virke i perioden 1994-2013

Abstract

Er Arbeiderpartiet i realiteten sosialdemokratisk? Er eventuelle ideologiske skifter i politiske partier nødvendigvis en politisk dreining i den ene eller andre retning? Denne masteroppgaven har analysert Arbeiderpartiet i perioden 1994-2013, med tanke på ideologiske skifter. Ble det gjennomført en høyredreining fra og med Gro Harlem Brundtland på 80-tallet med Stoltenberg 1-regjeringen 2000-2001 som klimaks? Ga katastrofevalget i 2001 støtet til en nyorientering mot venstre og dannelsen av det rødgrønne prosjektet? Medførte bakgrunnen og håndteringen av finanskrisen økt selvtillit i det norske sosialdemokrati? Dette er essensielle spørsmål denne oppgaven tar sikte på å besvare. Som bakgrunn er Herbert Tingstens teori om ideologienes død brukt som inspirasjon og endemål. Ved hjelp av to dybdeintervjuer av nøkkelinformantene Martin Kolberg og Karin Yrvin, tekstanalyser av Arbeiderpartiets partiprogrammer, og kontrastering med hjelp av sekundærkilder finner denne oppgaven ingen substansielle empiriske beviser for at det har vært klare observerbare ideologiske skifter Arbeiderpartiets ideologi i perioden 1994-2013. Men Arbeiderpartiet er ikke ideologisk dødt av den grunn. Hvor viktig retorikk og hva man vektlegger i det daglige politiske arbeid er kommer frem med det bruddet som ble gjennomført etter valget i 2001. Vekk fra modernisering og effektivisering over til fellesskap, offentlig velferd og sterke kommuner. Men noe ideologisk brudd med sosialdemokrati var det ikke. Analysen frembringer i tillegg til dette helt ny informasjon om saker som ikke er godt nok diskutert. Det første er hvilken påvirkning Brundtland hadde på demokratiseringen av Arbeiderpartiet. Denne siden ved historien druknes av teorier om høyredreining. Det andre er den organisasjonsreformen som ble gjennom i perioden 2001-2005, som var helt essensiell for å bringe partiet på fote igjen rent organisatorisk.