Kampkunst

Abstract

Kampkunst er et kulturelt fenomen som er vedvarende og utbredt i verden. Denne oppgaven kaster lys på dette fenomenet ved å granske hva som forårsaker folk å trene kampkunst. Datamaterialet kommer fra et 6 måneders feltarbeid i en kampkunstklubb i Oslo. Kampkunststilarten som ble studert er en moderne koreansk kampkunststil som inkluderer selvforsvarsteknikker i kombinasjon med slag, spark, kast og kontrollteknikker. Deltakende observasjon bestod særkilt i å trene kampkunst med deltakerene i forskningsprosjektet. Datautvalget ble utvinnet av en syntese av tre metoder som bygger på Merleau-Pontys ikke-dualistiske menneskesyn. I kontrast med René Descartes som mente det var vår tanke eller sinn som erfarer verden så argumenterer Merleau-Ponty at det er gjennom både kropp og sinn vi erfarer verden. Fortalt med andre ord er denne oppgaven basert på en ikke-dualistisk epistomologi. I forhold til metode går jeg videre med en ikke-dualistisk epistomologi, og benytter Thomas Csordas sin somatiske modus av oppmerksomhet. Et konsept som går ut på at våre sosiale liv er høyst kroppsliggjorte, og med utgangspunkt i kroppen vi kan også få innsikt i menneskes sosiale liv eller dimensjoner. De tre metodene som tas i bruk er: tykk deltakelse, autoetnografiske fremførelse og ny-fenomenografisk metode. Denne fremgangsmåten har sin styrke i at den henter frem forskerens tidligere kampkunsterfaringer for å sammenligne med deltakernes opplevelser av kampkunst. Ved å granske hvilke betydninger kampkunstfenomenet har for folk, har jeg konstruert en oversikt over grunner til at folk trener kampkunst. Oppgaven viser at kampkunst trenes av ulike grunner, men at disse grunnene har sin forankring i hvilke rolle kampkunst spiller i ulike kontekster. Ved å benytte en syntese av de tre metodene nevnt ovenfor, har jeg forsøkt å skape en oversikt over meninger og betydninger kampkunstpraksis kan medføre. Utfallet er at kampkunst blant folk blir uttrykt gjennom identitetskultivering, arbeid, fritid og autoteliske opplevelser. Oppgaven tar også kort opp hvilken betydning opplevelser av kampkunst har på samfunnsnivå. Dette gjøres ved å se på kampkunstpraksis som interessegrupper som dekker ulike behov hos mennesker som driver med kampkunst.

Martial arts is a cultural phenomenon that is both pervasive and significant. Based on a six-month fieldwork, this thesis is a social anthropological study of the martial arts experiences of a group of practitioners in Oslo. The study participants practiced a modern Korean martial art that includes self-defence techniques in combination with punch, kick, throw and submission techniques. Data was gathered using informal and semi-structured interviews and participant observation, which consisted mainly of practicing martial arts with the study participants. The study employed a synthesis of three methods that include thick participation, autoetnographic performance and new-phenomenography. This synthesis has a theoretical basis in Merleau-Ponty s non-dualistic epistemology who argues that is through our mind and body that we experience the world. In this regard, the thesis makes use of Thomas Csordas somatic modes of attention. A concept that argues our social lives are embodied, and it is through the body that we can understand people as social beings. The strength of these methods lies in taking advantage of the researcher s earlier martial arts experiences as means to compare and inform the data collected in the field. Through the examination of the meanings of martial arts practice, this study identifies martial arts practice in terms of autotelic experiences, identity, socially embodied knowledge, work and leisure. The purpose of this study was to identify the experiences of martial arts practice. While examining the various experiences of martial arts practice, the study endeavoured to reveal how the individual martial arts experiences have an influence on society by viewing martial art practice as common-interest associations.