"Vi er de siste kystfiskerne" - en antropologisk fremstilling av kystfisket på Sørlandet og de små stemmene i den store forvaltningen

Abstract

Denne avhandlingen baserer seg på et seks måneder langt feltarbeid blant kystfiskere i en Sørlandsby fra januar til juni 2011. Studiet er knyttet til forskningsprosjektet CUBI; Cultures of biodiversity: Perceptions and Practices ved Sosialantropologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Avhandlingen tar utgangspunkt i en diskurs blant fiskerne om at de er de siste kystfiskerne. Det etnografiske materialet og analysen viser hvordan denne diskursen formes i deres arbeidshverdag, og de komplekse relasjonene mellom fiskerne og et forvaltningssystem de både er en del av og som de må etterfølge. Lønnsomhetskriteriet er førende for hvordan regulerings- og forvaltningsvedtak iverksettes i kystfisket, og styrer med dette hvordan fiskerne utøver sin praksis. Vitenskap og teknologiske verktøy innlemmes i fiskernes lokale kunnskaper, men i en såkalt medforvaltningsmodell opplever de at overvekten av vitenskap får regjere. De etterlyser derfor en bedre samhandling mellom de ulike aktørene. Det å være kystfisker handler i følge informantene om livskvalitet og levesett i like stor grad som lønnsomhet. Friheten til å drive selv uttrykkes som et viktig element, men i diskursen omkring yrkets overlevelse settes frihetsidealet ofte på prøve ved at fiskerne må drive så de klarer seg økonomisk. Når fiskerne opplever reguleringstiltakene som urettmessige, fører dette til mistillit til reguleringene. Slike tilfeller skaper dermed rom for at det oppstår uenighet om hvem som innehar den rette kunnskapen om hvordan et kystfiske bidrar i forvaltningen av marine ressurser. Utøvelsen av kystfisket er knyttet opp mot kroppsliggjorte kunnskaper og erfaringer. Konkurransefortrinnet ligger i det å benytte denne kunnskapen på best mulig vis og samtidig være forsiktig med hvem du lærer den bort til. Disse forutsetningene er viktige, men de kan også være et hinder for hvordan fiskernes kunnskap blir formidlet og oppfattet i en medforvaltningsmodell fra myndighetenes side. Det relasjonelle aspektet er med andre ord et viktig element og en viktig førende enhet for hvordan utfordringer i kystfisket videre skal kunne avdekkes.