Jeg er sandinist, ikke danielist. En studie av slektskap og forhandlinger i hverdagslivet blant unge voksne i Estelí, Nicaragua.

Abstract

Denne masteroppgaven er basert på et seks måneder langt feltarbeid i byen Estelí, nord i Nicaragua. Fra januar til juli 2012 bodde jeg sammen med en familie med en sandinistisk bakgrunn, for å studere hverdagslivet blant informantene mine som tilhører en middelklasse i landet. Oppgaven min handler om unge personer i etableringsfasen i bydelen El Rosario. Felles for dem er at de har vokst opp etter krigsårene, som offisielt ble avsluttet i 1990. De er høyt utdannet og har få økonomiske midler. Hvilke strategier de benytter seg av og hvilke begrensninger og muligheter som finnes for dem, er sentralt i oppgaven. Analytiske begreper som, forhandlinger, strategi, aktør, struktur og tillit vil bli behandlet. I denne oppgaven ønsker jeg blant annet å vise hvor viktig forhandlinger om sin partipolitiske identitet kan være for å skaffe seg en jobb og for å etablere individuelle liv. I løpet av forskningsprosessen har denne studien utviklet seg til å handle mindre om partipolitikk og mer om familielivet og betydningen av å skape – og å opprettholde sterke bånd til øvrige slektninger. Den partipolitiske tilhørigheten for de unge voksne er sterk, men antagelig annerledes enn hva den var for deres foreldre. For å forstå hva som skjer i hverdagslivet argumenterer jeg for å se deres handlinger i sammenheng med historie, strukturer i samfunnet og personers individuelle erfaringer. En studie av hverdagslivet sier noe om hvilke muligheter og begrensninger mennesker har. Slik kan vi utforske hva som står på spill for unge mennesker i Nicaragua i dag, innenfor en spesifikk gruppe eller en kultur. I studien vil jeg drøfte hvordan de orienterer seg i et landskap som er sterkt formet av historien, samtidig som de handler – for å forhandle. Jeg vil vise hvordan de går fram for å etablere selvstendige liv, og hvordan det kan være med på å utfordre makthierarkier i det nicaraguanske samfunnet. I antropologisk forskning kommer det fram at slektskapet rommer relasjoner mellom individer som ønsker å hjelpe hverandre. I slektskapsrelasjoner ser vi også samtidig at det ligger en rekke moralske forventninger til grunn som utgangspunkt for å reprodusere et hierarki og utbytting (se for eksempel Lancaster 1992). Her ser vi potensialet i gaverelasjonen som også handler om hierarki og vold, fordi det for enkelte individer, eller for hele grupper, vil være enklere for noen og vanskeligere for andre – å navigere i dette systemet. De unge voksne medlemmene av de to husholdene til familien Blandón og familien García har alle ulike utgangspunkt for hvordan de kan lykkes med denne navigeringen, og de har derfor også ulike måter å skape sine liv på.