| dc.description.abstract | Tragiske dyreepidemier som kugalskap og munn- og klovsyke rettet for alvor søkelyset på den industrialiserte dyreproduksjonen. Disse tragediene bidro til å skape kontroverser som ikke bare dreide seg om dyrevelferd, helse og risiko, men oppmerksomheten ble også rettet mot rollen som politikk og vitenskap spilte i sykdomsutviklingen (Hinchliffe, 2007). Bakgrunn og motivasjon for denne studien bunner i broilerproduksjonens store oppsving de siste tiårene. Broilerproduksjonen kjennetegnes av intensiverte driftsformer drevet frem av vitenskap, teknologi og nye oppdrettspraksiser med mål om å fremme kyllingens vekstevner. Når kyllingens biologiske prosesser tilpasses en industriell produksjonsmåte for å tilfredsstille markedet krav om billig kjøtt, blir det vanskelige å snakke om naturlige dyr. Denne studiens hovedmål er derfor å undersøke hvordan kyllingen blir konstruert i skjæringspunktet mellom politikk, vitenskap, teknologi og kultur, med formål om å besvare hva en moderne kylling er. Dette er en kvalitativ studie, som ved hjelp av multi-sited ethnography, ressurser fra Vitenskaps- og teknologistudier og Ulrich Becks risikoteori, vil forsøke å belyse kompleksiteten i hvordan kylling formes både som dyr, teknologi, matprodukt og som nye former for natur. Mitt empiriske materiale baseres seg på deltakende observasjon, dybdeintervjuer med tre kyllingoppdrettere og tekstanalyse. Hovedfunnet i studien viser at kylling ikke er et ferdig definert objekt, ei heller er det en ren sosial konstruksjon – fullstendig dominert av menneskers kontroll. En moderne kylling er en kylling i en kontinuerlig og dynamisk formingsprosses, som tidvis er uforutsigbar og kan bidra til å skape nye former for risiko. Kyllingens formingsprosess artikulerer seg på tre arenaer: som produksjonsdyr, som markedsprodukt og som risikoobjekt. | nor |