Abstract
Ny teknologis betydning for personvernet har blitt betydelig problematisert, helt fra personvernsteoriens spede begynnelse og til dagens samfunnsdebatt. Imidlertid har det funnet sted svært lite forskning på hvordan ny teknologi påvirker innsamling av informasjon i forsikringsbransjen. Denne oppgaven undersøker hvordan informasjonsinnsamling i forsikringsselskapene foregår, og hvordan innsamling av personopplysninger påvirker forsikringsselskapers kunder og deres personvern. For å studere dette har det blitt benyttet dokumentanalyse av rettsdokumenter, korrespondanse mellom et forsikringsselskap og personvernmyndigheten Datatilsynet samt andre relevante dokumenter. Her har dokumentenes faktiske innhold, språk og kontekst blitt undersøkt. Det har også blitt foretatt intervjuer med berørte forsikringskunder og ansatte i organisasjoner med ulike interesser. I oppgaven benyttes overvåkningslitteratur fra vitenskaps- og teknologistudier samt det teoretiske rammeverket Kontekstuell integritet. Ved hjelp av disse teoriene undersøkes det om nye praksiser for informasjonsinnsamling bryter med etablerte normer, og hvorvidt en slik utvikling er ønskelig. Analysen avdekker at flere kunder har opplevd såkalt spaning , der utredere observerer og til tider også tar bilder ved deres hjem, utenfor arbeidsplassen og på reise. Det avdekkes også at kunder har opplevd at institusjoner har utlevert opplysninger til forsikringsselskaper uten deres godkjennelse. Oppgaven konkluderer med at den avdekkede informasjonsinnhentingen bryter med tidligere praksis på flere områder, i tillegg til at press fra samfunnet kan være i ferd med å gjøre slik overvåkning mindre akseptabel. Oppgavens siktemål er at funnene som presenteres vil kunne føre til en mer opplyst debatt om forsikringsselskapenes informasjonsinnhenting. Dette vil kunne gi forsikringskunder og lovgivere bedre kunnskap om et viktig felt, samt åpne opp for mer forskning på et lite undersøkt tema.