Interaksjon for innovasjon - En casestudie av innovasjonssystemet for videregående utdanning i Oslo

Abstract

Utdanningssektoren er avgjørende for å sikre den enkeltes velferd og Norges konkurransekraft i fremtiden. På enkelte felt leverer ikke sektoren til samfunnets forventninger og behov. Blant annet er det mange elever som faller fra videregående utdanning, og det rekrutteres for få fagarbeidere og realister i forhold til det antatte behovet. Innovasjon kan frembringe løsninger som hjelper sektoren å håndtere disse kompliserte og vedvarende utfordringene. I innovasjonslitteraturen reises det spørsmål om samarbeid på tvers av organisatoriske grenser kan være en måte å styrke innovasjonskraften i offentlige organisasjoner. Samtidig belyser nasjonale styringsdokumenter eksternt samarbeid som en viktig strategi for å håndtere blant annet problemstillingene beskrevet ovenfor. Ved å undersøke videregående utdanning i Oslo i et innovasjonssystem-perspektiv vil oppgaven svare på disse spørsmålene: Kan nasjonale myndigheter styre utdanningssektoren samtidig som handlingsrom overlates til lokale aktører? Kan samarbeid mellom skoler og eksterne aktører styrke innovasjonsprosessen? Klarer skolene å utnytte potensialet skapt av disse samarbeidene? Gjennom intervju- og dokumentanalyser undersøkes disse spørsmålene ved å se på to skoler i Oslo som driver intensivt samarbeid med eksterne aktører. Avhandlingen finner at sentrale myndigheter gjennom nettverksbasert styring har fremmet samarbeid med eksterne aktører uten å overstyre lokale aktører. Videre er det observert innovasjonsprosesser drevet av samarbeid mellom skoler og eksterne aktører. Analysen viser at innovasjonsprosessene bør forankres i læringsprosesser i skolene. Slik kan tilstrekkelig grad av idégenerering og kontinuerlig utvikling av tjenesteinnovasjonene sikres.

The education sector is crucial to ensure individual welfare and the competetiveness of the Norwegian economy. In some areas the sector is not delivering to society's needs and expectations. Amongst other issues, many students drop out prematurely and too few are recruited into scientific studies and vocational training. Innovation carries the potential to help the sector handle these complex and persistent challenges. Currently, discussion in innovation literature concerns whether cooperation across organizational boundaries might be a way to increase the innovativeness of public organizations. National policy actors also encourages such cooperation. By investigating upper-secondary education in Oslo from an innovation system perspective, the thesis will answer these questions: Can national authorities govern the educational sector while leaving room for local initiative? Can collaboration between schools and other actors strengthen innovation processes? Are the schools able to reap the potential of these collaborations? Through interview and document analysis, two schools in Oslo partaking in intensive collaborative projects are examined. The thesis finds that central authorities has used techniques associated with networked-governance to encourage collaboration across organizational boundaries, without undermining local autonomy and initiative. Also, we observe innovation processes driven by collaboration. However, the analysis shows that these processes must be rooted in learning processes within the school organizations themselves. In this way continual generation and development of the innovations can be maintained.