Abstract
En analyse av hvordan Michel Houellebecqs roman La carte et le territoire utforsker representasjonens grenser. Det relativt vide perspektivet relaterer på én side til romanens eksplisitte kunsttematikk, men også til tekstens strukturelle trekk. Jeg begynner med å argumentere for at fortellingens temporale oppbygning er modellert over den geometriske figuren Möbius bånd, hvilket fungerer som en problematisering og utfordring av begrensningene for fremstillingen av tid i fortellende litteratur. Videre tar jeg for meg romanens ekfrasiske passasjer. Her trekker jeg inn blant annet Jean Baurdillards begrep om det hyperreelle og Kants begrep om det sublime, for å diskutere hva kunstverkene som beskrives i romanen sier om kunstens forutsetninger i en høyteknologisk samtid. Neste kapittel tar for seg romanens tematisering av døden, og forskjellige dødsriter. Denne tematikken settes dels i sammenheng med den overordnede representasjonsproblematikken, dels med Möbiusbåndet, som i denne sammenhengen fremstår som en illustrasjon av det ikke-menneskelige livets kontinuitet. Til slutt sammenlikner jeg romanens avsluttende fremtidsvisjon med William Morris utopiske roman News From Nowhere, og diskuterer hvordan forskjellene dem imellom illustrer i hvilken grad vilkårene for utopisk tenkning har endret seg i den tidsperioden som skiller de to romanene.