| dc.description.abstract | Denne oppgaven baserer seg på en etter hvert anerkjent side av Alf Prøysen, men med et nytt nedslagsfelt. Gjennom analyser av utvalgte fortellinger undersøkes maktkritikk, samfunnssyn og hvorvidt det kan leses et opprør mot maktinstitusjoner ut av tekstene. Prøysens barnelitteratur har hittil har vært oversett i akademisk sammenheng, og sentralt for denne oppgaven står en lesning av fortellingene om Teskjekjerringa og boka Sirkus Mikkelikski. Store deler av Prøysens forfatterskap for voksne er imidlertid også en del av oppgaven, og gir perspektiver til en lesning som søker å se paralleller på tvers av målgruppe og sjanger. Gjennom sosiologiske begreper og teoretikere er det en undersøkelse av mekanismene som virker i et samfunn, og hvordan Teskjekjerringa og andre representanter for underklassen svarer på maktbruken og tar til motmæle. Teskjekjerringa representerer på flere måter underklassen i samfunnet, både som kvinne, arbeider og barn, og hennes opprør analyseres i lys av de ulike egenskapene. Sirkus Mikkelikski tjener i stor grad som eksempel på karnevalsmotivet som gjenfinnes også andre steder i forfatterskapet. Strukturer, overtramp og institusjonenes maktbruk står sentralt, og gjennom karnevalets opprør og underklassens samhold undersøkes det hvordan de minste i de analyserte tekstene svarer på maktbruk og undertrykkelse. Motbevegelsen leses opp mot en historisk bakgrunn, der sosialdemokratiets framvekst er definerende både for den identitetsskapende normdannelsen og motsvaret til enhetstankegangen. Avslutningsvis er det en oppsummering av hvordan Teskjekjerringas opprør skiller seg fra mekanismene som er i virke i Prøysens voksenprosa, som ikke i like stor grad er preget av et vellykket opprør. | nor |