Ageing, mortality and health care expenditures. The case of Norwegian hospitals and ambulances

Abstract

In order to predict future health care expenditures and to understand the current financial situation, key variables that drive the expenditures have to be estimated. The aim of this thesis is to identify and estimate the impact of variables driving the health care expenditures within secondary care—in particular, the impact of age and mortality. Both the hospital expenditures and the emergency services are examined. In order to quantify the impact of mortality and age on the expenditures, data covering all inpatient hospital admissions in Norway from 1998 to 2010 and all ambulance transports for the South-Eastern Regional Health Authority (Helse Sør-Øst) for 2009 and 2010 were applied. For hospitals, both age and mortality are suggested to drive current hospital expenditures. For ambulances, distance to hospitals and age are central in explaining the variation in costs. For hospitals and ambulances, health care expenditures are found to be higher for newborns and the elderly as compared to the rest of the population. We estimate that approximately 10% of total hospital expenditures are allocated to decedents within a calendar year. With data from 2010, the share is estimated to be 10.6% (for inpatient and outpatient care), while with data from 1998–2009, the estimated share is 9.0% (for inpatient care). Furthermore, our analysis suggests that mortality-related hospital expenditures are a decreasing function of age. The connection between the concepts of steepening and the red herring hypothesis are also discussed. The red herring hypothesis states that it is time to death and not age per se that drives health care expenditures, while steepening states that health care expenditures grow faster for the elderly population than the rest of the population over time. The two concepts are found to be independent. The empirical analyses also suggest that steepening is present for the Norwegian hospital sector for the time period 1998–2009 if newborns are excluded. Furthermore, I put forth the hypothesis that steepening will be present for countries with high per capita health care expenditures in periods of increased per capita expenditures.

For å forstå hvilken innvirkning eldrebølgen vil på det fremtidige helsevesenet, er det viktige å forstå i hvor stor grad aldring påvirker dagens helsekostnader. Formålet med denne doktorgraden er å estimere effekten av aldring og mortalitet (dødelighet) på helseforbruk. I doktorgraden anvendes data for ambulanseoppdrag i Helse Sør-Øst i 2009 og 2010 og somatiske sykehus innleggelser i perioden 1998-2010 i Norge. Analyser basert på data for dag- og døgnpasienter ved somatiske sykehus i perioden 1998-2009 viser at 9,0% av behandlingskostnadene ved norske sykehus gikk til personer i sitt siste leveår. Deskriptiv statistikk viser videre at 10,2% av alle behandlingskostnadene ved somatiske sykehus gikk til personer i sitt siste leveår i 2010 for dag- og døgninnleggelser og polikliniske konsultasjoner. Det er også slik at for alle aldersgrupper viser analyser og deskriptiv statistikk at per capita forbruket av helsetjenester for personer i sitt siste leveår er høyere enn for den øvrige befolkningen. Videre viser analyser og deskriptiv statistikk at kostnader knyttet til død er fallende med alder. For ambulansetjenesten finner jeg at reisetid til sykehus og alderssammensetningen til befolkningen har stor betydning for kostnadene knyttet til drift av tjenesten. Både nyfødte og eldre bruker tjenesten mer enn den øvrige befolkningen. Videre er det slik at lang reise vei til sykehus øker kostnadene for drift av ambulansetjenesten. Jeg finner også at begrepene red herring hypotesen og steepening er uavhengige. Det er med andre ord ikke slik at red herring hypotesen forkaster steepening eller motsatt. Red herring hypotesen sier at det høye helseforbruket knyttet til høy alder ikke blir drevet av alder i seg selv, men tid til død. Steepening er at helseforbruket per capita for eldre vokser fortere enn for den øvrige befolkningen. Videre viser analyser av data fra sykehussektoren i perioden 1998 til 2009 at man ikke kan forkaste steepening i den aktuelle perioden, hvis man ekskluderer nullåringer. Jeg lanserer også hypotesen at steepening kan bli drevet av svingninger i helseforbruk. I perioder med stigende helseforbruk per innbygger vil det i følge hypotesen være steepening, mens det i perioder med avtakende helseforbruk ikke vil være steepening for land med i utgangspunktet høyt helseforbruk per innbygger slik som eksempelvis Norge og andre europeiske land.