Hide metadata

dc.contributor.authorTårland, Maria
dc.date.accessioned2014-08-27T22:00:18Z
dc.date.available2014-08-27T22:00:18Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationTårland, Maria. Tigging i Oslo. Master thesis, University of Oslo, 2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/40297
dc.description.abstractTemaet for denne oppgaven er tigging i Oslo, et tema som har vært, og fortsatt er, politisk høyaktuelt. Tigging har bydd på mange lokale utfordringer og siden problemet er svært sammensatt har det vært et vanskelig tema i Oslo og resten av Norge de siste årene. Hittil har Oslo bystyre hatt vanskeligheter med å håndtere problemet. Det er derfor interessant å undersøke hvorfor det har vært vanskelig for Oslo bystyre å vedta en politikk for å løse tiggerproblemet. Denne undersøkelsen er derfor en casestudie av Oslo bystyre fra perioden september 2011 til september 2013. Hensikten med oppgaven er å identifisere mulige årsaker til hvorfor det har vært vanskelig for bystyret å vedta en politikk som har kunnet løse tiggerproblemet. Datamaterialet blir vurdert gjennom en dokumentundersøkelse av beslutningsprosessen til fem ulike forslag som omhandler tigging. Det er også gjennomført semi-strukturerte intervjuer av politikere i Oslo bystyre, administrative ledere i Oslo kommune, samt rådgivere fra frivillige organisasjoner basert i Oslo. Hensikten med å gjennomføre intervjuer er å få en bredere forståelse av temaet fra personer som har vært direkte involvert i prosessen eller som har jobbet aktivt med problematikken. For å analysere det empiriske grunnlaget er det brukt tre teoretiske rammeverk; tiggerproblemets natur, tiggerproblemets kausalitet og sosiale konstruksjoner av tiggere. Denne undersøkelsen har vist at det kan være flere grunner til at det har vært vanskelig for bystyret å vedta en politikk for å løse tiggerproblemet. Beslutninger som har blitt tatt i Oslo bystyre har vært negative, i den forstand at beslutningene ikke har endret status quo på tiggerproblemet. Problemet har blitt ansett som alvorlig, men det har hittil ikke blitt løst. Det finnes antydninger til at partiene har operert ut fra egne interesser, men på grunn av manglende reliabilitet, står dette som en påstand og ikke konklusjon. Videre har sosiale konstruksjoner av tiggere som avvikere lagt føringer for hvilke forslag som har blitt fremmet og vedtatt. Straff i form av kriminalisering eller regulering har vært blant forslagene som har vært teoretisk forventet, men som har møtt motstand fra alle kanter. Tiggerne i Oslo er en uensartet og sammensatt gruppe, men siden problemet ikke oppstod før de utenlandske tiggerne kom ble derfor de utenlandske tiggerne ansett å utgjøre det største problemet.nor
dc.language.isonor
dc.titleTigging i Oslonor
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2014-08-27T22:00:28Z
dc.creator.authorTårland, Maria
dc.identifier.urnURN:NBN:no-45028
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/40297/1/Trland_masteroppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata