Bosetting av flyktninger: En komparativ studie av to kommuner i Finnmark

Abstract

Siden 2009 har det vært en økning i antallet flyktninger som venter på bosettingsplass i norske kommuner. Bosetting av flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene, og temaet for oppgaven er den kommunale behandlingen av Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) årlige anmodning om å bosette et bestemt antall flyktninger. Vadsø og Sør-Varanger er to kommuner som begge har lang erfaring med å bosette flyktninger. Kommunene har likevel en ulik bosettingshistorikk. Vadsø har siden begynnelsen av 2000-tallet bosatt et høyt antall flyktninger i forhold til kommunens folketall. Sør-Varanger bosetter i all hovedsak i samsvar med IMDis anmodninger. Oppgaven undersøker Vadsø og Sør-Varangers behandling av bosettingsanmodningen i perioden 2003−2013 og har følgende problemstilling: Hvilke faktorer kan forklare Vadsø og Sør-Varangers ulike handlingsvilje til å bosette flyktninger? Problemstillingen belyses av iverksettingsteori og det undersøkes hvordan faktorer som statlige ressurser, kommuneøkonomi, trekk ved iverk settingsenhetene, det lokale arbeidsmarkedet, boligsituasjonen og lokale erfaringer påvirker kommunenes behandling av anmodningen. Et sentralt funn er at bosettingen representerer et betydningsfullt bidrag til kommuneøkonomien i Vadsø. Samtidig er lokale erfaringer i form av integreringsresultater og trekk ved iverksettingsenhetene viktige faktorer bak det økonomiske resultatet. I Sør - Varanger har det nasjonale bosettingsansvaret blitt vektlagt i hele perioden mellom 2003 og 2013. Likevel har det lokale boligmarkedet, trekk ved iverksettingsenhetene og kommuneøkonomien gitt kommunen utfordringer i bosettingsarbeidet.