Hide metadata

dc.contributor.authorGåsland, Stian
dc.date.accessioned2014-08-26T22:00:38Z
dc.date.available2014-08-26T22:00:38Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationGåsland, Stian. Gjør øvelse mester? Om læringsfaktorer i beredskapsøvelser initiert av NVE. Master thesis, University of Oslo, 2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/40278
dc.description.abstractDenne studien omhandler temaet beredskapsøvelser og organisasjonslæring, og analyserer kraft-, ekom-, og vegsektorens evne til lære av beredskapsøvelser initiert av Norges vassdrags- og energidirektorat. Studien tar for seg to øvelser: Øvelse Sogn og Fjordane gjennomført i 2012 og Øvelse Østlandet gjennomført i 2013. Hovedmålene for øvelsene var å øve egenberedskap og samordning ved tilfeller av ekstremvær og konsekvenser for kritisk infrastruktur. Teoretisk er forventningen at instrumentelle og kulturelle kjennetegn på organisasjoner er bestemmende for øvelsers grad av suksess. Studien identifiserer læringsfremmende- og hemmende faktorer. Studiens problemstillinger er: 1. Hvordan kan øvelsene beskrives? 2. Hvilke instrumentelle og kulturelle faktorer i skjæringsfeltet mellom øvelsene og de deltakende organisasjonene fremmer og/eller hemmer organisatorisk læring? Studien har en fortolkende tilnærming gjennom semistrukturert intervjuing. Studien viser at det er en rekke instrumentelt læringsfremmende faktorer for læringsevnen. Det er en positiv innstilling til bruk av øvelser, og det brukes tilstrekkelig tid og ressurser til øvelsesprosessen. Dersom det er et behov for organisatorisk endring, er det i tilfelle bare utsettelse i tid som er en barriere. Det er en åpenhet for å justere den organisatoriske funksjonsmåten. Det er en forståelse for den viktige betydningen av samarbeid for problemløsning. Det er et syn om at innspill fra omgivelsene har evnen til å forbedre egen organisasjon, og fornuften i innspill blir vurdert. Men det er også noen læringshemmende faktorer. Det er ulike designmessige kvalitetsfaktorer som øvingsdeltakerne vurderer til å være negative. Blant annet er ekomsektoren avhengig av sine datasystemer, som gjør at nytten er mindre relativt til kraftsektoren og vegsektoren. Øvelser som en sekundær aktivitet må konkurrere med daglige aktiviteter. Ekomsektoren er vanskeligere å kommunisere med enn sektorene kraft og veg. Og til slutt er det utfordringer med å reflektere rundt kompatibiliteten mellom øvingsmålene og organisasjonsmålene. Kulturen fungerer hovedsakelig læringsfremmende på den instrumentelle læringsevnen. Det er både en kulturell støtte til bruk av øvelser, åpenhet henimot omgivelsene, åpenhet til å justere organisasjonen ved behov, kulturelle verdier støtter oppunder øvelsenes intensjon og et flertall mener øvelser kan påvirke organisatoriske verdier positivt over tid.nor
dc.language.isonor
dc.subjectorganisasjonslæring
dc.subjectberedskapsøvelser
dc.subjectNVE
dc.titleGjør øvelse mester? Om læringsfaktorer i beredskapsøvelser initiert av NVEnor
dc.titleDoes practice make perfect? Learning factors in crisis preparedness exercises initiated by the Norwegian Water Resources and Energy Directorateeng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2014-08-26T22:00:38Z
dc.creator.authorGåsland, Stian
dc.identifier.urnURN:NBN:no-45008
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/40278/1/Gsland-Master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata