| dc.description.abstract | Denne oppgaven analyserer norske myndigheters begrunnelse for engasjementet i Afghanistan i tidsperioden 2001 til 2013. Formålet er todelt: for det første deles argumentasjonen inn etter det substansielle innholdet. Denne klassifiseringen sier noe om grunnlaget for argumentasjonen, om den for eksempel er av juridisk, etisk eller sikkerhetsmessig art. Dernest analyseres det hvordan myndighetene har argumentert, hvilke retoriske virkemidler de har tatt i bruk for å få frem budskapet, få støtte for påstanden, og forhåpentligvis vinne tilslutning. Tidsspennet gjorde det hensiktsmessig å dele inn hele perioden i fire kortere perioder, ut fra endringer og utviklingen i engasjementets art og regjeringsendringer her hjemme. Oppgaven undersøker hvordan både form og innhold er karakteristisk for hver enkelt periode, og om og hvordan den endres. Datagrunnlaget for oppgaven er offentlig tilgjengelige dokumenter, som omfatter taler og tekster skrevet av forsvars-, utenriks- og/eller statsministrene, eller andre sentrale personer tilknyttet norske myndigheter, som statssekretærer. Pressemeldinger, nyheter og redaksjonelt materiale fra departementene, samt noen avisintervjuer inngår også. Felles for disse tekstene er at de i en eller annen form begrunner det norske engasjementet i Afghanistan. Oppgaven dokumenterer og viser at den juridiske argumentasjonen, basert på militæroperasjonenes folkerettslige grunnlag, utgjør en konstant. Ellers endres både argumentasjonens innhold og form seg. De retoriske appellformene endrer seg ut fra situasjonene både i Norge, Afghanistan og internasjonalt. | nor |