| dc.description.abstract | Europeisering er et begrep som har fått stadig mer oppmerksomhet de senere årene, og dreier seg om hvordan EU påvirker medlemslandenes nasjonale strukturer og politikk. I denne oppgaven skal vi se på europeisering av nasjonal utenrikspolitikk, nærmere bestemt europeisering av spansk latinamerikapolitikk. Oppgavens problemstilling er todelt. Det første spørsmålet er hvordan EU har påvirket spansk latinamerikapolitikk, og tar sikte på å beskrive endringer i spansk latinamerikapolitikk i løpet av EU-medlemskapet, samt å drøfte om disse endringene kan forklares av en europeisering av den spanske latinamerikapolitikken. Det andre spørsmålet tar utgangspunkt i at en europeisering har funnet sted, og søker å belyse hvilke mekanismer for europeisering som kan ha hatt størst forklaringskraft i denne sammenhengen. Det teoretiske rammeverket for oppgaven baserer seg på det konstruktivistiske perspektivet, men det rasjonelle perspektivet inkluderes også. Sammen peker disse to perspektivene på at det finnes tre ulike mekanismer for europeisering, en vertikal ovenfra-og-ned-europeisering, en vertikal nedenfra-og-opp-europeisering, og en horisontal europeisering. Min hovedhypotese tar utgangspunkt i det konstruktivistiske perspektivet og antar at det har vært en horisontal europeisering av den spanske latinamerikapolitikken. I tillegg til to hypoteser om hver av de to vertikale formene for europeisering har jeg også tatt høyde for andre faktorer som kan forklare endringer i spansk latinamerikapolitikk, nemlig utvikling i den latinamerikanske regionen og regjeringsskifte i Spania. Analysen er delt inn i fire perioder etter de ulike regjeringene som har sittet i Spania i løpet av EU-medlemskapet, altså fra 1986 og frem til i dag. Videre har jeg valgt å fokusere på 4 ulike tema som berører ved latinamerikapolitikken, nemlig demokrati og menneskerettigheter, handel og investering, bistand og utvikling, og immigrasjon. Disse er valgt ut fordi det er tema som har vært spesielt sentrale i Spanias relasjoner med Latin-Amerika. Studien viser at alle de tre mekanismene for europeisering har funnet sted, men hvilke av de tre som gjør seg gjeldende avhenger også av hvilket tema man ser på. Hovedhypotesen har til en viss grad blitt bekreftet ved at den horisontale europeiseringen gjør seg gjeldende på flere områder, men den har gitt seg til uttrykk i større grad i form av en endring av prioriteringer heller enn verdier. Når det gjelder den vertikale ovenfra-og-ned-europeiseringen er det viktigste funnet at regler og avtaler EU har innført på områder som ikke gjelder utenrikspolitikk også har hatt påvirkning på spansk latinamerikapolitikk. Den andre vertikale formen for europeisering, nedenfra-og-opp, viser seg gjeldende i tilfeller hvor Spanias og EUs interesser i stor grad sammenfaller i utgangspunktet. Endringer i EUs latinamerikapolitikk som ofte har blitt forklart av Spanias inntreden i EU viser seg også å kunne forklares av eksterne faktorer som utvikling og endringer i Latin-Amerika. Dette viser til at europeisering er en kompleks prosess hvor alle de tre ulike mekanismene spiller inn, samtidig som at europeisering skjer i ulik grad ikke bare på ulike politikkområder, men også på ulike tema innenfor et enkelt politikkområde. | nor |