| dc.description.abstract | I denne oppgaven analyseres hvorvidt informasjonsformidlingen til fjernsynskanalene NRK og TV2 kan anses som tilstrekkelig for at seerne skal få opplyst forståelse. For å analysere dette, har utgangspunktet vært de fjernsynssendte folkemøtene, som har vært et fast innslag i NRKs valgsendinger siden 1989. Senere benyttet også TV2 seg av dette konseptet i sine valgsendinger. Folkemøtene er som regel kanalenes hovedsending i valgkampen, i form av å være den samlende hoveddebatten som har høyest seerskare. Siden folkemøtene er en arena hvor publikum innhenter informasjon, er det spesielt interessant å analysere hvorvidt kanalene har en god informasjonsformidling i sendingene. På bakgrunn av dette lyder den overordnede problemstillingen som følger: I hvilken grad og på hvilken måte tilfredsstiller NRK og TV2 kravene til opplyst forståelse og hvordan har deres dekning av valgkampen utviklet seg over tid? Denne oppgaven vil derfor ta for seg NRK og TV2s folkemøter, i tidsperioden 2001-2013. Ettersom flere studier om medienes makt, og spesielt fjernsynets makt, har resultert i et ganske dystert bilde av medienes påvirkningskraft på den politiske arena, er hensikten til denne oppgaven å undersøke om valgsendingene er så lite informative som man kan få inntrykk av. Problemstillingen er delt inn i to underproblemstillinger, som igjen er knyttet til hvert sitt analysekapittel. Det første analysekapittelet forsøker å besvare hvorvidt folkemøtets format er informativt for seerne, mens andre analysekapittel forsøker å gi svar på hvordan programlederen påvirker gangen i debattene. Analysen er gjennomført med kvalitativ innholdsanalyse som metode, for å kunne gjøre et dypdykk inn i materialet. Det teoretiske rammeverkene for oppgaven er massekommunikasjonsteoriene om agendasetting, priming og framing. Ettersom disse teoriene hevder at mediene har en unik makt, fungerer disse som et godt rammeverk for å undersøke om vi kan se tendenser til disse teoriene i folkemøtene. Hovedfunnene i denne oppgaven viser at fjernsynets informasjonsformidling er bedre enn tidligere forskning har hevdet. Riktignok var de tidligste valgårene preget av høy grad av underholdning, og lite informasjonsflyt. Til gjengjeld har dette endret seg i de to siste valgårene, og vi kan se tendenser til mer informative folkemøter. Det finnes imidlertid flere elementer i folkemøtene som må forbedres for å kunne si at sendingene er særdeles informative, men sammenlignet med tidligere år, er fjernsynskanalene på god vei. | nor |