"En håndsrekning til øst" Norske myndigheters holdninger til og reaksjoner på Rapacki- og Gomulka-planen 1957-1965

Abstract

Oppgaven omhandler norske styresmakters holdninger til Rapacki og Gomulka-planen i tidsrommet 1957-65. Disse var polske nedrustningsforslag som tok til orde for å fjerne eller fryse de kjernefysiske våpen i de fire sentraleuropeiske landene Vest-Tyskland, Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia og Polen i dette tidsrommet. Oppgavens utgangspunkt var at Norge tilhørte den gruppe av vestlige land som stilte seg positive til Rapacki-planen som forhandlingsgrunnlag mellom øst og vest første gang planen ble lansert høsten 1957. Norge var i flere sammenhenger også det vestlige landet som gikk lengst i bestrebelsene på å knytte kontakt over jernteppet. Oppgaven undersøker hvilke motiver, interesser og hensyn som lå til grunn for Norges reaksjoner og holdninger til planene. Mer konkret om den norske politikken var bestemt av utenriks- og sikkerhetspolitiske faktorer, av verdimessige og idealistiske faktorer eller av partitaktiske og andre innenrikspolitiske faktorer. Det fant sted en tydelig holdningsendring til de polske nedrustningsplanene hos norske myndigheter, der man stilte seg mer positiv til det siste polske forslaget, Gomulka-planen, da den ble lansert ved årsskiftet 1963/64, enn hva man var til den første Rapacki-planen i 1957/58. Hovedårsaken til holdningsendringen var den kalde krigens endrede klima som ble gunstigere for begrensede nedrustningsforslag ettersom den første avspenningsperioden begynte å tilta i kjølvannet av Berlin og Cuba-krisene fra ca. 1963. Selv om norske styresmakter stilte seg mer positive til de polske planene utover 1960-tallet, førte den samtidige avspenningen til at planene mistet noe av sin relevans fra midten av 1960-tallet.