Antroposentrisk etikk - En økofeministisk kritikk av det vestlige samfunn

Abstract

I del I vil jeg gjennomgå sentrale deler av Karen Warrens økofeminisme slik den blir presentert i Ecofeminist Philosophy: A Western Perspective on What It Is and Why It Matters. I del II skriver jeg om Val Plumwoods kritikk av de antroposentriske tendensene hun finner i vestlig filosofi, fra Platon via Descartes til i dag. At mennesket har en etisk særstilling har ifølge henne ført til en rekke hyperseparerte dualismer, mennesket/natur, kultur/natur, bevissthet/materie, etc., noe som hverken er heldig for naturen eller for menneskene. At det er den typen egoistisk rasjonalisme som har preget vestlig tanke og politikk som i stor grad har ført oss til den miljøkrisen verden nå er i, og at vi ville være bedre tjent med en økologisk rasjonalitet. I del III ser jeg på Plumwoods løsning på dualismeproblemet, at mennesket må innta det hun kaller en «intentional recognition stance». Jeg diskuterer hva en slik holdning vil innebære, og hva man får ut av det. Videre plasserer jeg den i sammenheng med andre kjente miljøfilosofiske posisjoner, og viser hvordan den er en bedre posisjon.

In part I I present the central themes of Karen Warrens Ecofeminism, as presented in Ecofeminist Philosophy: A Western Perspective on What It Is and Why It Matters. In part II I write about Val Plumwoods critique of the anthropocentric tendencies she finds in western philosophy, from Plato via Descartes untill today. The fact that humans are considered to be special in regards to ethics has according to her lead to a number of hyperseparated dualisms, human/nature, culture/nature, consciousness/matter etc. This is not a good thing for nature, nor for humanity. It has been this kind of egotistic rationalism, which has dominated western thought and politics, that in a very real sense has lead the world towards the environmental crisis it is now facing. A redefining of rationality as ecological rationality would in this respect serve us better. In part III I review Plumwoods solution to the problem of dualism, humans should enter into what she calls an "intentional recognition stance". I discuss what such a stance would mean, and what one would get from taking it. Lastly, I place it in context to other positions in environmental ethics and show how it is the better position.