Abstract
Oppgaven undersøker Dag Solstads roman Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige som et innlegg i debatten om drabantbyens arkitektur og fremvekst. Romanen skildrer en arkitekt som flytter til drabantbyen han selv har vært med å tegne, i et forsøk på å trenge inn i det norske folkedypet. Den tegner et bilde av en romanperson som håper og tror arkitekturen, stedet og drabantbyen skal bidra til at han finner sitt naturlige og etterlengtede hjem blant folket i sosialdemokratiets høyborg, drabantbyen. Slik blir det imidlertid ikke. Oppgavens hovedanliggende er å undersøke Solstads litterære bidrag til debatten om byutviklingen i Oslo, med drabantbyfremveksten som et uttrykk for en norsk, tidstypisk modell. Gjennom tidligere og samtidig forskning belyses romanens forhold til arkitektur og rom. Innledningsvis leses romanen opp mot tidligere lesninger av deler av Solstads forfatterskap. Med utgangspunkt i historisk materiale om Norges største boligbyggelag OBOS, sekundærlitteratur om drabantbyens fremvekst, litteratur om Oslo generelt, samt tanker knyttet til arkitekturen, stedet og rommet, fremsatt av blant andre Christian Norberg-Schulz, Gaston Bachelard og Henri Levfebre, undersøker jeg gyldigheten i påstanden om at romanen utforsker den norske virkeligheten, skildret litterært, med drabantbyens arkitektur som nøkkel.