På bekostning av hjemmeboende? - En kvantitativ studie av samhandlingsreformens innvirkning på institusjonstilbudet til brukere fra hjemmetjenesten.

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Fra 1. januar 2012 ble endringer i forskrift om kommunal medfinansiering for spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling av utskrivningsklare pasienter, implementer på bakgrunn av samhandlingsreformen. Endringene i betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter gav kommunene sterke insentiver til å motta utskrivningsklare pasienter på et tidligere tidspunkt enn før. Formål: Å undersøke effekten av endringen i betalingsordningen på sykehusenes og kommunenes atferd. Mer spesifikt undersøkes det om endringen fører til at sykehusene skriver ut flere pasienter til institusjon og om et økt press fra sykehusene sin side fører til en trengselseffekt hvor kommunene prioriterer utskrivningsklare pasienter på bekostning av hjemmeboende. Metode: En multivariat regresjonsanalyse ble utført på bakgrunn av registerdata fra 426 kommuner i 2011 og 2012. Pasienter som blir skrevet ut fra sykehus til institusjon ble først analysert for å se om det har vært en økning etter reformen. Videre ble brukere fra hjemmetjenesten analysert ved å se på antall personer og ved å se på gjennomsnitt av antall dager i opphold. Institusjonsoppholdene er delt inn i fem ulike typer opphold. For å se effekten av samhandlingsreformen ble det i tillegg kontrollert for kommunale tilbudssidevariabler samt behovsvariabler. I analysen som omhandler institusjonstilbudet til brukere fra hjemmetjenesten, vil vi også se på effekten av pasienter som skrives ut fra sykehus til institusjon. Resultat: Man ser en signifikant økning i antall opphold hvor pasienter skrives ut fra sykehus til institusjon fra 2011 til 2012. Videre ser vi en signifikant reduksjon i antall brukere fra hjemmetjenesten som kommer til langtidsopphold i institusjon fra 2011 til 2012, samtidig som pasienter fra sykehus har en signifikant effekt på denne brukergruppen. I tillegg ser vi en signifikant reduksjon i antall dager brukt i gjennomsnitt for hjemmeboende som kom til langtidsopphold. Analysene viser også en signifikant reduksjon i gjennomsnittstid i dagopphold fra 2011 til 2012. Det er ikke observert funn som tilsier at kommunene reduserer tilbudet til brukere fra hjemmetjenesten til tidsbegrenset opphold i institusjon etter reformen. Konklusjon: Endelige konklusjoner kan ikke trekkes, men funnene kan tyde på at økning av antall pasienter som kommer fra sykehus har ført til en trengselseffekt for brukere fra hjemmetjenesten med behov for langtidsopphold. Man ser også tendenser til at kommunene kompenserer for det økte presset ved å redusere lengden på dagoppholdstilbudet.