Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv.

Abstract

Temaet for oppgaven er Håkon den gode og slaget på Rastarkalv på Frei i Kristiansund kommune, Møre og Romsdal. Hovedmålet for oppgaven har vært å finne en forklaring på om gravrøysene kan være spor etter slaget og om årsaken til middelalderkirkens plassering. Jeg har også prøvd å finne mulig lokalisasjon for hvor Rastarkalv kan ha vært. I tillegg har også det å sammenholde ulike analyser og kilder vært en egen problemstilling, samt at metodeutviklingen har vært et mål med oppgaven. For å undersøke dette har jeg brukt visuell arkeologisk landskapsanalyse, norrøn sagalitteratur som beskriver slaget og reiseskildringer fra 1700- og 1800-tallet. I forbindelse med landskapsanalysen var jeg på befaring på Frei for å kartlegge alle kulturminnene, slik at jeg fikk et overblikk over hva som fantes og hvordan de så ut. Under befaringen vurderte jeg kulturminnenes plassering i landskapet ut fra landskapets utforming. I den norrøne sagalitteraturen oversatte jeg teksten og brukte den til å finne igjen elementer i landskapet ut i fra beskrivelsen av dem. På den måten kunne jeg til en viss grad undersøke hvordan landskapet kan ha vært på 1200-tallet. Jeg analyserte også reiseskildringene og deres beskrivelser av kulturminnene og landskapet, og satte de i sammenheng med hvordan landskapet er i dag. Jeg har gjort disse analysene hver for seg først, for deretter å sette de opp mot hverandre i en diskusjon for å kunne sammenligne dem. Resultatene av oppgaven viser at landskapsanalyse og reiseskildringer sammen kan gi en fyldigere og grundigere vurdering av kulturminnene. De tapte kulturminnene blir på den måten også en del av landskapsanalysen i tillegg til de som eksiterer i landskapet i vår samtid. Dette kan gi et mer helhetlig inntrykk av kulturminnene og hvordan de tolkes i forhold til sine plasseringer i landskapet. Resultatene viser også at det ikke er mulig å komme så langt med landskapsanalysen alene når det er mange tapte kulturminner og det er vanskeligheter med å fastslå sikre dateringer. Dermed utgjør reiseskildringene et godt supplement. Analysen av den norrøne sagalitteraturen og landskapet viser at kildene kan delvis brukes til å forstå landskapet på 1200-tallet. Det er noen flere usikkerhetsmomenter i disse kildene, siden de har blitt skrevet så lenge etter slaget og det var derfor vanskelig å tolke gjengivelsen av landskapselementene. De norrøne kildene kan delvis brukes til å forklare gravminnene etter slaget, men det vil kreves omfattende arkeologiske undersøkelser for å få et nærmere svar på om det faktisk har vært et slag på Frei. Resultatene av analysen viser videre at røysene på Freistranda har vært gravrøyser basert på funn som har blitt gjort på 1800-tallet. Opplysningen om disse funnene har jeg hentet fra reiseskildringene, så disse er også gode kilder til både eksisterende og tapt arkeologisk materiale. Denne informasjonen har vært avgjørende, sammen med beskrivelsene av røysene, for å antyde at det vi tolker som rydningsrøyser, opprinnelig kan ha vært gravrøyser. I forhold til kirkens plassering på Frei, fant jeg ut fra landskapsanalysen at den har fått sin plassering på grunn av nærhet til vei og gårdstun. Analysen kunne ikke brukes til å vurdere om det har vært en eldre trekirke her, og det kreves derfor arkeologiske undersøkelser for å finne ut mer om den, og for å stadfeste om det faktisk har stått en trekirke på kirkegården. Studien har bidratt til en synliggjøring av de tapte kulturminnene, og en avklaring av røysene på Freistranda. Den er også en introduksjon til en ny, tverrfaglig måte å tilnærme seg problemstillinger som både er knyttet til beretningene i sagalitteraturen, reisebeskrivelsene og analyse av landskapet.