Abstract
Denne avhandlingen er en analyse av sjanger og tematikk i Roy Jacobsens Frost. I denne romanen møter vi Torgest Torhallason (Gest) som lever tidlig på 1000-tallet. Vi tas med på en flukt, eller en reise, etter at Gest har drept farens banemann, Viga-Styr. Denne reisen fører Gest fra Island til Norge og England. Jacobsen viser stor historisk kunnskap når han beskriver samfunnet i tidlig middelalder, og man kan i så måte snakke om en historisk roman. Likevel må det nevnes at romanen har en postmoderne tilnærming, både når det gjelder sjanger og tematikk. Sjangermessig tar Jacobsen i bruk andre tekster, spesielt de norrøne sagaene. Gérard Genettes begrep om transtekstualitet vil derfor være nærliggende å bruke, samt litteraturforskeren Theodore M. Andersson forskning på sagastrukturen. Også Georg Lukács og Linda Hutcheon vil være behjelpelige med å plassere romanen sjangermessig. Forholdet mellom historie og litteratur vil også bli drøftet, i hovedsak ved hjelp av historikeren Hayden White. Han argumenterer for at skillet mellom historieskriving og litteratur er lite, og at dette bringer feltene nærmere hverandre. Den postmoderne tilnærmingen synliggjøres i større grad når det gjelder romanens tematikk. Ved hjelp av teorier fra sosiologien, spesielt Anthony Giddens og Zygmunt Bauman, vil jeg undersøke Gests identitetsprosjekt, som jeg forstår som romanens tematikk. Dermed oppstår det et teoretisk problem; Skillet er stort mellom postmodernismen og tidlig middelalder, og når jeg vil undersøke en fiktiv historisk karakter med senmodernitetens teorier, legitimeres dette med at jeg ser en tydelig parallell mellom romanens skrivetidspunkt og Gests identitetsprosjekt. Man kan snakke om at Jacobsen benytter seg av et dobbeltperspektiv. Avhandlingens problemstilling er formulert slik: Hvordan bidrar Frosts tematikk til å tydeliggjøre de to tidene – den historiske og den nåtidige?