| dc.description.abstract | I 570 reiste en liten gruppe pilegrimer fra den nord-italienske byen Piacenza til Jerusalem. Målet var å se og be ved sancta loca, de hellige steder. Trygt hjemme i Piacenza skrev en av pilegrimene en beretning om reisen og alt det utrolige han hadde sett. Det er denne beretningen jeg tar for meg i denne oppgaven. Med utgangspunkt i Ninian Smarts sju dimensjoner-modell, ønsker jeg å belyse Piacenza- pilegrimens religiøse verdensbilde, slik det fremkommer i pilegrimsberetningen Antonini Placentini Itinerarium, Piacenza-itinerariet. Jeg ønsker å se i hvilken grad Piacenza-pilegrimen speiler sin tid, og hvor han står i kontinuitet med de tidligere senantikke pilegrimene. I den sammenheng har jeg valgt å bruke Itinerarium Egeriae, en tidligere og mer kjent pilegrimsberetning, som samtalepartner. Først plasserer jeg Piacenza-itinerariet innenfor en større idéhistorisk kontekst, deretter analyserer jeg itinerariet i fire kapitler. Jeg begynner med å undersøke Piacenza-itinerariets intertekstualitet. Jeg ønsker her å se hvordan pilegrimen bruker Bibelen i itinerariet. Deretter undersøker jeg tekstens sosiale dimensjon, og diskuterer Piacenza-pilegrimens forhold til munker og eremitter, og hvordan han bruker det monastiske nærvær til å skape et landskap gjennomsyret av det hellige. Videre analyserer jeg Piacenza-pilegrimens møte med enkelte sentrale hellige steder. Her mener jeg å finne at han, i motsetning til tidligere pilegrimer, legger et større fokus på stedet, slik det så ut på det tidspunkt pilegrimen selv besøkte det. De hellige steds hellighet uttrykker seg i stedets materielle fremtoning. Avslutningsvis ser jeg på itinerariets rituelle dimensjon. Der ønsker jeg å se hvilke strategier Piacenza-pilegrimen bruker for å motta det hellige fra det hellige sted. Her mener jeg at vi finner to grunnleggende strategier, som jeg forklarer gjennom ordparet dynamis og mimesis. Avslutningsvis ser jeg på enkelte fellestrekk i analysene mine som jeg mener speiler en større utvikling i samtidens fromhetsliv. Ved å gjøre det hellige tilgjengelig i det materielle, fikk det materielle en større verdighet. Ved å la Gud stige ned i materien, kunne mennesket stige opp til Gud gjennom den. Materien var blitt arenaen for møtet med Gud. | nor |